Portrett Mila Dimitrova Vulchanova

Mila Dimitrova Vulchanova

Unge barn er stadig mer utsatt for digitale verktøy og vokser opp i digitale omgivelser. Veldig unge barn bruker nettbrett og smarttelefoner hyppig og det går på bekostning av samvær og kommunikasjon med jevnaldrende og voksne. Stadig ny teknologi utvikles med barn som målgruppe.

– Vi mangler fortsatt kunnskap om hvilke konsekvenser dette har for oppvekst og språklig utvikling, sier Mila Dimitrova Vulchanova.

Hun er professor ved Institutt for språk og litteratur på NTNU, og leder for EU-prosjektet E-LADDA som skal undersøke nettopp dette. NTNU er koordinerende senter for prosjektet som har 16 internasjonale partnerinstitusjoner fra 9 land. 25. november settes prosjektet ordentlig i gang med et internasjonalt Kick-off seminar på Dokkhuset.

Tverrfaglige problemstillinger

Prosjektet går over fire år og har som mål å skaffe ny kunnskap om hvilke faktorer i teknologien og de nye omgivelsene som er gunstige for språkutvikling og hva som kan gjøres for å forene kunnskap fra forskningen med teknologisk utvikling. Prosjektet ønsker også å lære opp en ny generasjon unge forskere med tverrfaglig ekspertise til å håndtere tverrfaglige problemstillinger knyttet til språklæring og kommunikasjon i digitale omgivelser.

– Vi skal også overføre kunnskap fra forskningen til digital innovasjon som utvikling av sosiale roboter og digital verktøy for intervensjon hos barn med utviklingsvansker, sier Vulchanova.

Hun og kollegene håper forskningen kan lede til bedre teknologi med barn som målgruppe, bedre bruk av digitale verktøy i utdanning og for å lage råd til allmennheten: småbarnsforeldre, førskole lærere, politikere.

Skarp konkurranse

Prosjektet har fått tilslag blant de prosjektene det er mest konkurranse om i EUs program Horizon2020: Marie-Sklodowska Curie Actions ITN. E-LADDA er det eneste ITN prosjektet NTNU fikk tildelt i år og det eneste norske prosjektet innenfor Samfunnsforskning og humaniora.

– Dette prosjektet viser hvilken rolle humanister og språkforskere kan spille i store EU prosjekter, også som pådrivere, og ideutviklere, ikke bare som deltakere, sier Vulchanova.