En spørreundersøkelse blant helseledere i Møre og Romsdal viser en positiv grunnholdning til bruken av digitale verktøy. Det lover godt for blant andre generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen, som ønsker økt tempo i innføringen av digitale løsninger for deres pasienter.

80 % av lederne som deltok i den årlige SUHEL-undersøkelsen (SUHEL = Samarbeid- og utviklingsarena for helseledere) mente at innføring av digitale verktøy endret arbeidskulturen. Hverdagen for helseledere i dag innebærer mestring av journalsystem, ressursstyringssystem, håndtering av system for pasientadministrasjon, analyseverktøyer og kvalitetssystem. I tillegg kommer fagsystem og løsninger som de ikke nødvendigvis benytter selv, men som de er ansvarlige for å sikre innføringen av, som avstandsoppfølging eller videokonsultasjoner, sensorteknologi, osv.

Gir så innføring av alt dette innad i NAV, kommuner og helseforetak bedre behandlingskvalitet for pasienter/brukere og nytteverdi i de ansattes arbeidshverdag? Blir arbeidsprosessene forbedret og skaper digitaliseringen positive endringer? Helseledere har i lang tid stått oppe i uenigheter om digital utvikling.

I British Medical Journal uttrykte eksempelvis den amerikanske kardiologen Mitchell i 1969 stor skepsis til de digitale datamaskinene, der han slett ikke så nytten av å overføre pasientjournal fra papir til datasystemer. Han fikk støtte fra mange i helsetjenesten, og han argumenterte blant annet for at det meste av en pasientjournal kunne destrueres dersom pasienten ikke hadde vært på sykehuset de siste 6 år.

Omstillingstakten må opp

Foto av Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross fra Kreftforeningen

Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross fra Kreftforeningen har klare forventninger til digitale helseledere sett fra kreftpasienter sitt perspektiv. – Når vi kommer inn på et legekontor i 2022 og ser en faksmaskin og forstår at den er i bruk, så tenker pasienter i dag: – Hva annet her er utdatert – kanskje kunnskapen også?

Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen har klare forventninger til digitale helseledere sett fra kreftpasienter sitt perspektiv, og det formidlet hun nylig for helseledere som var samlet i Ålesund.

– Det er synd på helsepersonell som i dag må inn og ut av en mengde dataprogrammer og bruke tiden sin på det. Jeg er opptatt av at helsevesenet må ha tillit og den står på spill dersom ikke tempoet i digitaliseringen forseres. Når vi kommer inn på et legekontor i 2022 og ser en faksmaskin og forstår at den er i bruk, så tenker pasienter i dag: – Hva annet her er utdatert – kanskje kunnskapen også? Omstillingstakten må opp! Å fortsette som i dag kommer ikke til å gå i møtet med eldrebølgen og andre utfordringer vi har frem mot 2030.

Helsevesenet må ha tillit!
– Jeg tror det er tilliten som står på spill dersom ikke tempoet i digitaliseringen nå forseres.  Tjenestene fremover må være digitale, ikke som erstatning for den gode samtalen og den menneskelige omsorgen, men som et supplement slik at dyrebar tid heller kan benyttes på det viktigste. Fremtidens digitale tjenester vil også holde mer orden på alle oss, den dagen vi blir pasienter. De vil hjelpe oss til mer sømløse overganger mellom tjenester og behandlingsinstitusjoner.

– Mitt inderlige ønske er å se en radikal vekst i digitale løsninger i årene som kommer. Det er faktisk ikke teknologien det står på og ikke pasientene. Det handler veldig mye om endringsledelse. Sammen må vi finne de gode prosjektene og løsningene sammen med helseledere og å implementere de som standard behandling for pasientene. Det er det som trengs, mener hun.

Er helselederne klare til å forsere tempoet?

– Under paraplybegrepet E-leadership og/eller digital leadership eksisterer det noe oppsummert forskning, men kunnskapen om digital ledelse er fragmentert og ikke omforent, sier professor Ralf Kirchhoff ved NTNU i Ålesund. Sammen med førsteamanuensis Jannike Dyb Oksavik har han nå presentert resultatene fra SUHEL-undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2022. Denne gir et øyeblikksbilde av situasjonen og avdekker at det foreligger en positiv grunnholdning til digitalisering.

I alt deltok 161 ledere fra kommunene, NAV og helseforetaket i undersøkelsen. Selv om resultatene ikke lar seg generalisere, fremstod det tydelig at helseledere hadde positiv holdning til endring. De fleste oppgav at digitale verktøy samlet sett er positivt for enheten deres: – Digitale verktøy bidrar til å oppfylle virksomhetens mål, forbedrer arbeidsprosesser og endringer som følge av det digitale samsvarer med deres egne profesjonsverdier, svarer helseledere i undersøkelsen.

Helselederne anser at de har en viktig rolle som endringsledere, der de aktivt kommuniserer verdien av nye digitale verktøy.

Når vil de IKKE bruke digitale verktøy?

Mer enn noen gang før viskes skillet mellom jobb og hjemmet ut. Oppgaver løses på nye måter og digitale verktøy gir på en og samme tid økt mulighet for kontroll og til dels mindre sosial kontakt. Hele 78 helseledere utdypet områder der digitale verktøy IKKE kan benyttes. Områder som gikk igjen var medarbeidersamtalen, sykefraværsoppfølging, bygge kultur og det sosiale fellesskapet. Det vil være nødvendig med en miks av digitale verktøy og fysisk kommunikasjon. To kommenterte dette slik:

– “Det er viktig å ha direkte kontakt med ansatte i den daglige oppfølgingen i tillegg til bruk av digitale verktøy. Det legger til rette for en annen type dialog, og kan styrke det sosiale fellesskapet på arbeidsplassen”.

– “Informasjon til ansatte og oppfølging av ansatte kan ikke gjøres kun med digitale verktøy. Jeg tror vi i stor grad overvurderer hvordan digitale verktøy kan brukes til å formidle viktig kommunikasjon til ansatte på «grasrota» i helsetjenesten, her må vi ta i bruk pedagogikken og innse at vi må kombinere informasjon via digitale verktøy med personlig formidling, informasjon, møter og samhandling.“

Fire mente at det meste lar seg digitalisere, men hvordan ser dette ut om 10 år?

– Trolig vil de mellommenneskelige lederoppgavene, som medarbeidersamtaler osv., kunne utføres digitalt. Her er det bare å starte refleksjonene hver for seg på hvordan en leder kan gjennomføre «Åpen dør-policy» digitalt og fjernledelse på en god måte, sier Oksavik.

Vurderingene av avstandsoppfølging

Avstandsoppfølging, der pasienter har digitale konsultasjoner med helsepersonell, var tema på noen av de spesifikke spørsmålene for ledere i helseforetaket. Her var det stor enighet om at digitale verktøy er bra for pasienten, det ble mindre reising og kostnader, samt mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Samtidig tilkjennega flere at avstandsoppfølging bød på utfordringer. Dette kunne være knyttet til eksempelvis manglende utdanning i digital pasientoppfølging eller i utsagn som «medikamenter ikke kan gis digitalt». Ledere med mange ansatte svarte her i noe større grad at avstandsoppfølging ikke er tatt godt imot av ansatte de ledet.

Roller som ledere inntar

Foto av Kirchhoff og Oksavik som presenterer sine resultater.

Førsteamanuensis Jannike Dyb Oksavik ved NTNU i Ålesund.

Under innføring av digitale verktøy kan ulike lederroller komme til syne, som beslutningstaker, supporter, prosjektleder eller ‘advokat’. – Ut fra forskningslitteraturen antok vi at Supporterrollen, der ledere støtter og motiverer ansatte under innføring av digitale verktøy, skulle være sentral. Men her ble i stedet Prosjektlederrollen mest fremtredende. Det vil si at helselderne ledet innføringen i sin enhet og sørget for at innføringsprosessen gikk bra. Ledere var i liten grad beslutningstakeren, som bestemte hvilke digitale verktøy som skulle innføres.

– Trolig kan lederrollene variere både med hvilke verktøy som innføres og når i prosessen, sier Oksavik. Ledere i spesialisthelsetjenestene tilkjennega noe mer stress enn ansatte i primærhelsetjenestene ved innføring av digitale verktøy.

Undersøkelsen ble gjennomført i september. De to forskerne spør seg her om svarene kan settes i sammenheng med uro rundt Helseplattformen som innføres?

Fremtidig forskning og mulige dilemmaer i tjenestene

Undersøkelsen om lederliv og digital ledelse i helse- og omsorgstjenestene i Møre og Romsdal bidrar til kunnskap, men professor Ralf Kirchhoff sier at en foreløpig vet lite om ansattes og pasienter/brukere sine erfaringer.

– På noen områder vil det antakelig være samsvar med det ledere har svart/opplever. På andre områder kan en forvente at ansatte og pasienter har en annen oppfatning. Kirchhoff mener det bør forskes mer for å utvikle bedre teori og oppnå en mer enhetlig begrepsforståelse.

– Institusjonene bør utvikle sine e-ledere med bevissthet om nye etiske dilemmaer knyttet til digitaliseringen, som at tjenestene ikke nødvendigvis bedres for alle pasienter. Blant annet vet vi at enkelte pasienter har lavere digital kompetanse – hva med dem? En annen utfordring er at ledere kan benytte digitale verktøy til å kontrollere ansatte, slik forskningen viser.

– Digitale verktøy gir nye muligheter som åpenbart er bra for mange pasienter, ansatte og ledere. Samtidig bør vi være åpne for utilsiktede konsekvenser av endringene, sier Oksavik og Kirchhoff.


Samhandling- og utviklingsarena for helseledere (SUHEL) i Møre og Romsdal består av NTNU i Ålesund (prosjektledelse/koordinering), Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde, Kommunesektorens organisasjon (KS) og Helse Møre og Romsdal. Hver høst arrangeres et fagseminar. I november 2022 var digital ledelse gjennomgangstemaet for inspirasjonsseminaret, belyst fra et regionalt perspektiv, akademisk perspektiv, lederperspektiv og ikke minst pasientenes perspektiv.