Havbruksnæringens rådgivere

– Vi håper de hører på oss, sier studentene Marie Rugland og Thomas Fjorden. På Brohodekonferansens 10-års jubileum var det studentenes tur å gi havbruksnæringen råd for en bærekraftig utvikling.

Studentene Marie Rugland og Thomas Fjorden ga næringsaktører og forskere råd om en bærekraftig utvikling på årets Brohodekonferanse. Foto: Malin Lystad

– Vi håper de hører på oss, sier studentene Marie Rugland og Thomas Fjorden. På Brohodekonferansens 10-års jubileum var det studentenes tur å gi havbruksnæringen råd for en bærekraftig utvikling.

Mens det vanligvis er næringsaktører og forskere som setter agenda og peker ut veien videre, var situasjonen snudd på hodet under årets Brohodekonferanse. Med en forsker- og næringstung sal på Frøya kultur- og kompetansesenter var det nemlig studentenes tur til å være rådgivere.

– Det var litt nervepirrende å stå der, men samtidig veldig stas å få komme med våre innspill, fortalte studentene Marie Rugland og Thomas Fjorden, etter at de hadde gitt sin presentasjon på konferansen.

Forbedringsmuligheter

Studenter fra fjorten studieretninger ved NTNU var representert på årets Brohodekonferanse.

I forkant av selve konferansen, deltok studentene på en workshop i Trondheim og egen studentdag, inkludert bedriftsbesøk, på Frøya. En del av opplegget var å holde en presentasjon på selve konferansen, hvor de pekte på tiltak som kan sikre en konkurransedyktig og bærekraftig framtid for havbruksnæringen.

Marie og Thomas var på gruppen som valgte å gi råd knyttet til åpenhet og kommunikasjon.

– Laks har et godt omdømme, men oppdrettsnæringen har ikke et like godt rykte. Vi synes de transparente sidene ved næringen bør kommuniseres bedre ut. Mye informasjon er allerede tilgjengelig, men mye er ikke kjent, for eksempel at det i dag brukes forsvinnende lite antibiotika i norsk lakseoppdrett. Lite kunnskap fører ofte til skepsis, sa Marie, som til daglig studerer industriell kjemi og bioteknologi.

Thomas, kybernetikk- og robotikkstudent, påpekte at gruppens eksterne blikk på havbruksnæringen ga dem en fordel, og lanserte ideer som profilering av næringen gjennom TV-serie, økt bruk av sosiale medier og å få havbruk inn på pensum tidlig i barneskolen.

– Dette var veldig gøy å være med på. Vi følte vi hadde mye å komme med innen temaet vi skulle gi råd om. Vi håper de vil høre på oss, sa Thomas, etter gruppens presentasjon på scenen på Frøya.

De viktige møteplassene

Drøyt 170 deltok på årets Brohodekonferanse på Frøya i oktober, – fulltegnet i god tid i forkant.

Dialogen mellom studenter, næringsliv, forskere og engasjerte samfunnsaktører utgjør selve grunntanken i Brohode Havbruk 2050. Koblingen mellom akademia og næring legger grunnlag for økt næringsrelevans i studiene.

Ved å rette et faglig lys på komplekse utfordringer i sektoren utvikles tillit og mulighetene for forskningsbaserte løsninger økes. Ute på merdkanten og på næringsaktørenes møtearenaer øker studenters og forskeres forståelse for utfordringene i en veldig dynamisk bransje.

Alexandra Neyts,leder for Brohode Havbruk 2050 (t.v.) og Siri Granum Carson, leder for NTNU Havrom, er glade for mulighetene Brohodebevegelsen har til å koble akademia, næringsaktører og forvaltningsaktører. Foto: Malin Lystad

Alexandra Neyts,leder for Brohode Havbruk 2050 (t.v.) og Siri Granum Carson, leder for NTNU Havrom, er glade for mulighetene Brohodebevegelsen har til å koble akademia, næringsaktører og forvaltningsaktører. Foto: Malin Lystad

Prosjektleder Alexandra Neyts peker på verktøykassen og kunnskapsplattformen som har blitt utviklet av partnerskapet bak Brohode havbruk 2050. Nye studieprogrammer skaper kandidater som evner å utvikle teknologi på biologiens premisser.

Det er de som vil bidra til å utvikle denne næringen til å være forskningsbasert, konkurransedyktig og bærekraftig de neste 40 år.

Det har også næringslivet skjønt. Samspillet mellom bransjen og universitetet har resultert i en større relevans i studieprogrammene.

Et økt antall og større bredde i studentoppgaver relatert til havbruk, økt bruk av næringsphd-ordningen, og flere bedrifter som bidrar til forelesninger og case-oppgaver på campus.

Når møtene mellom studenter og aktører i sektoren blir hyppigere øker også forståelsen for hverandres hverdag og forventningene blir mer realistiske. Det skaper koblinger som er helt nødvendige i en bransje og verden i endring.

Lydhør næring

– Det var faktisk Brohodeprosjektet som åpnet mine øyne for denne næringen, forteller Henny Førde, leder for salg og logistikk i Måsøval, et oppdrettsselskap med hovedbase på Frøya.

Siden Henny selv studerte marinbiologi og akvakultur ved NTNU, har hun nærmest vært stamgjest på konferansen.

– Det er en gjensidig avhengighet mellom utdanning og næring. Vi kan vinne mye ved å spille på lag, sier hun.

Salgssjefen i Måsøval bekrefter at hun også noterer seg rådene studentene presenterte for næringsaktørene.

– Det var veldig gode forslag, og vi tar dem absolutt seriøst. Det er vanskelig for studentene å vite hva næringen allerede har tenkt på og jobbet med, men jeg er likevel imponert over det de presenterte her i dag, sier hun.

I tillegg til råd for omdømmebygging, presenterte studentene forslag til forbedringer innen fôrsystemer, løsninger for logistikk og transport, hvordan unngå lekkasje av mikroplast under fôring og elektrifisering av havbruksnæringen.

Kompetanse for fremtiden

Både Marie og Thomas sikter seg inn mot en jobb innen havbruk når studiene ved NTNU er unnagjort, og spisser kompetansen gjennom å inkludere fagpakken «Minor i havbruk» i sin utdanning. Det er en tilleggsfordypning for studenter som tar en 5-årig sivilingeniørutdanning.

– Det er overraskende at ikke flere ønsker å ta Minoren. Havbruksnæringen er jo landets nest største eksportnæring. På tross av grunnrenteskatt, vil den være viktig for Norge også i årene fremover, sier NTNU-studentene, som for lengst har opprettet profil på NTNU Bridge for å gjøre seg synlig for en mulig arbeidsgiver.

Begeistrede ledere

Tilstedeværelsen av så mange studenter begeistret NTNU-rektor Anne Borg, som åpnet konferansen sammen med Frøyas kommunedirektør Beathe Sandvik Meland.

NTNU-rektor Anne Borg åpnet årets Brohodekonferanse på Frøya sammen med Frøyas kommunedirektør Beathe Sandvik Meland. Foto: Malin Lystad

– Det er helt fantastisk å være her. Jeg er ekstra glad for å se at det er så mange unge mennesker her. Dere er fremtiden, og dere må utfordre oss. La oss møte fremtiden med kompetanse og kunnskap, sa NTNU-rektoren.

Begeistringen ble også delt av leder for NTNU Havrom, Siri Granum Carson, som også var på plass på Frøya.

– Det er en helt spesiell energi på Brohodekonferansene. Det er faktisk ikke så mange arenaer der vi lykkes med å samle næringslivsledere, studenter, elever, forskere og forvaltningsaktører til felles dialog slik vi ser her. Det tar tid å bygge kultur for kompetansebygging på tvers, og derfor er det flott å se at Brohodebevegelsen vokser seg større år for år, sa hun.

Brohode Havbruk 2050 er et samarbeid mellom NTNU,  Sintef Ocean, Blått Kompetansesenter, NCE Aquatech Cluster, Trøndelag Fylkeskommune med støtte av Norges Forskningsråd. Prosjektet er organisert under det tematiske satsingsområde NTNU Havrom.