Begrenses den akademiske ytringsfriheten i Norge av manglende bevilgninger og de prioriteringene som politikere gjør? – Hvis forskning skal være god, må den være fri, fastslår hele landets pandemi-stemme, Espen Rostrup Nakstad.
Og Nakstad er sjølsagt den som utvilsomt har ytret seg mest om forskning i Norge de to siste årene, med flesteparten av landets voksne befolkning som til dels svært engasjerte tilhørere. Som assisterende direktør i Helsedirektoratet har han drevet folkeopplysning om komplekse saksforhold, som foruten covid-19 for trolig ville forblitt forbeholdt de som driver med helseforskning. – Vi kan nok trygt si at nordmenn i denne pandemien har fått en virkelig forståelse for anvendt forskning, og at de ser at den har relevans for ens eget liv, sa han.
Nakstad var en av deltagerne under NTNUs, Universitetet i Oslos, Universitetet i Bergens og UiT Noregs arktiske universitets arrangement under Arendalsuka, der Tor Grande, prorektor for forskning ved NTNU Åse Gornitzka, prorektor ved UiO prøvde å lokke fram en frisk debatt mellom forskere og stortingspolitikere. Det ble mer en debatt om fri forskning enn om yttringsfriforskning, selv om flere av debattantene mener at grenses kan være litt flytende.
– Akademisk ytringsfrihet er et ganske nytt begrep, og jeg mener at vi må dyrke meningsbrytning, sa Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen. Hun la til at hun ikke tror den akademiske ytringsfriheten er snevrere enn den som alle andre nyter godt av. Hagen penset også innom land der ytringsfriheten ikke har gode kår, hverken akademisk eller allmenn. – I den verdenssituasjonen vi er inne i tror jeg blant annet det har en samfunnsverdi å forske mer på Øst-Europa, skape mer kompetanse om Russland, slik at vi bidrar til å øke beredskapen, sa hun.
Stortingspolitikerne Kari Anne Jønnes (H) og Elise Waagen (Ap) var skjønt enige med Nakstad og akademia-deltagerne i panelet om at frihet, både i handling og ytring er udiskutabelt nødvendig i forskningen. – Vårt mandat som politikere er å skape økt forståelse. Det nytter ikke med rigide modeller for bevilgninger. Forskningen skal være fri, fastslo Jønnes.
Waagen gikk enda litt lenger, og mente at det norske folk med rette tar for gitt at forskere står fritt til følge sannheten. – Når vi står i kriser vender vi oss til forskerne for å få de svare vi søker, og da må også sørge for at forskningen får gode kår, sa hun