Kan du bli engasjert i miljø- og klimaendringer ved å se katastrofefilmer? Kan du få større forståelse av hvilke konsekvenser temperaturendringer i havet har ved å fordype deg i et fargeleggingsark? Kan du bli mer interessert i å utforske temperatursvingninger ved å strikke deg en lue? Forskergruppen Environmental humanities ved Det humanistiske fakultet er overbevist om at miljø- og klimabevissthet kan skapes gjennom populærkultur, kreativt tidsfordriv og hobbyaktiviteter, og har derfor valgt å delta på årets Forskningstorg for å vise hvordan.

Lager kunst om klimaendringer

Strikkede luer i mange farger

Environmental humanities på Forskningstorget. Strikkeluer i mønster fra temperaturmålinger.

Kunstnere og kreative har alltid latt seg inspirere av omgivelsene sine, også av været. Solskinn, sommervind eller snø som daler hvit og lett kjenner vi igjen fra folkekjære sanger. Og hva hadde landskapsmaleriet vært uten vær?

Forfattere har ofte valgt titler som speiler værfenomen og årstider, bare tenk på William Shakespeares Stormen, Emily Brontës Stormfulle høyder, eller vår egen Levi Henriksen som har skrevet Snø vil falle over snø som har falt.  Slike romantitlene uttrykker noe utover den rene konstateringen av et klima, og pekte nok ofte like mye metaforisk innover mot fiksjonskarakterene som ut mot natur og fysiske omgivelser. De siste årene har imidlertid både bildekunstnere, forfattere og filmskapere gjort klimaendringer til tema for sine kunstneriske uttrykk, og både innenfor romansjangeren og fiksjonsfilmen ser vi nå en tydelig orientering om climate fictions (cli-fi), eller klimafiksjon, på norsk.

Møt medieforskere på forskningstorget

Forsker Julia Leyda foran mange barnetegninger

Environmental Humanities på forskningstorget. Forsker Julia Leyda.

Kunst og kultur kan bidra til å skape nysgjerrighet, interesse og engasjement, fordi viktige spørsmål blir gjort til tema for en spennende fortelling, en morsom sang eller kanskje et gripende estetisk uttrykk. Miljøengasjement og klimaspørsmål kan bli uttrykt klart og tydelig, overraskende eller nesten skjult. Dette ønsker Julia Leyda og Sara Brinch, begge førsteamanuensiser i medievitenskap ved Institutt for kunst- og medievitenskap å vise fram på Environmental Humanities stand på Forskningstorget. Med seg har de både phd-stipendiater og masterstudenter, som skal møte skoleklasser fredag, og byens befolkning ellers, på lørdag.

Film-quiz og luestrikking

Å fordype seg i miljø og klima ved å bruke det som materiale for selv å være kreativ, er en annen måte å forstå og få kunnskap på. På Forskningstorg-standen viser Environmental Humanities eksempler på hvordan et miljøengasjement kan få et kreativt uttrykk slik som gjennom prosjektet Seabling. Recalimed jewlery, der Vemund Barstad Bermingrud og Synne Skjulstad bruker plast fra strender som materiale for smykker, eller heklede havlandskap av tekstilkunstner Vanessa Barragaos. Det viktigste er likevel det som publikum selv kan gjøre på standen: bli informert om hvordan temperaturendringer i havet gjør at korallrev blir syke, blekner og dør, ta en film-quiz om klimaendringer (Hvilken naturrressurs er den viktigste i Mad Max: Fury Road?), eller ta med hjem oppskrift på hvordan strikke en lue med mønster bestemt av temperaturmålinger fra din nærmeste målestasjon. Å ta bilder er en fin måte å ta vare på sommerminner på, men hva om du minnes sommeren med å strikke en lue du kan bruke når høsten kommer? En lue som kan hjelpe deg å huske hvordan sommeren egentlig var, sånn rent temperaturmessig. Ved å la temperaturene gjennom en måned bestemme fargene lua får, strikker du deg også en logg over hvordan været var. Forskergruppa har designet tre strikkeoppskrifter for anledningen, en lue, og to skjerf.

Ble du nysgjerrig? Kom og besøk Forskningstorget på Kalvskinnet, fredag 20. og lørdag 21. september.

Følg dem på Facebook, Instagram, og Twitter: @EnvHumNTNU!

Oppdatering: Standen til Environmental Humanities vant 3. plass for årets stand på Forskningstorget blant over 20 ulike stander. Les juryens begrunnelse:

«Tredjeplassen går til standen «Miljø og kultur» ved Julia Leyda, IKM. Standen visualiserer på en kreativ måte tematikk knyttet til global oppvarming, og skaper med sine aktiviteter stort engasjement fra mange av de besøkende, fra de yngste til de eldste elevene. Dette ble ikke minst tydelig ved alle tegningene som etter hvert tapetserte veggene på standen. Artig å ta i bruk strikking for å visualisere temperaturvariasjoner gjennom en måned eller flere, og enkle aktiviteter som tegning og fargelegging har slettes ikke gått ut på dato! Vi synes for øvrig at det er gledelig at et miljø fra humaniorafagene markerer seg sterkt i en forsamling som ellers er svært dominert av teknisk-naturvitenskapelige fag.
Gratulerer til Sara Brinch, Julia Leyda og hennes kollegaer for flott innsats!»

Fakta om Environmental humanities:

NTNU forskergruppe Environmental Humanities er en gruppe av åtte fast ansatte og fem PhD-stipendiater og postdocs fra Det humanistiske fakultetet som er involvert i forskning og undervisning som tar for seg miljøspørsmål. De arbeider innenfor litteratur- kjønns- fjernsyns- og mediestudier, i tillegg til kunsthistorie og filosofi. Forskningsgruppen har allerede stått bak flere offentlige arrangementer, slik som

  • Symposium om fortellinger om antropocen, med forskere fra Østerrike, Irland, Norge og Storbritannia;
  • Hvor skal humla suse? på DOKK-huset, en tverrfaglig forskningsdag om biomangfold i Norge der kunstnere, naturforskere, forfattere, skolebarn og politikere deltok
  • Denne standen på Forskningstorget!
  • Representerer NTNU i den nye nasjonale forskerskolen I Environmental Humanities, som samler PhD stipendiater fra fem ulike norske universiteter.