Satsing på likestilling gir resultater over tid. Søknader for nærmere 14 millioner vitner om at NTNUs likestilling- og mangfoldssmidler er ettertraktede virkemidler for å nå målet om bedre kjønnsbalanse og mangfold blant vitenskapelige ansatte.

NTNU var det første universitet i landet som i 2003 fikk eget likestillingsbudsjett, og årets søknadsbunke var rekordstor.

– De tiltakspakkene vi har jobbet med er spesielt rettet mot å få til mer kjønnsbalanse ute i fagmiljøene, og det er gledelig å se at flere begynner å få øynene opp for at disse midlene faktisk finnes, forteller Toril Nagelhus Hernes, leder av Utvalget for likestilling og mangfold og prorektor for nyskaping ved NTNU.

Hun tror bevisstheten rundt temaer som kjønn, mangfold og likestilling i akademia har økt ute i fagmiljøene på NTNU, og har også fått tilbakemeldinger om at flere ser verdien av kjønnsbalanse og mangfold i studier og på arbeidsplassen.

– Vi har sett et behov over tid for å ha slike karrierefremmende tiltak for kvinner, for eksempel for å jobbe for å få opprykk fra førsteamanuensis til professor, forteller Hernes.

– Vi har også hatt flere tiltak for å rekruttere flere kvinner til teknologistudier, for eksempel gjennom Jenteprosjektet Ada, og for å rekruttere menn til sykepleierutdanningen, legger hun til.

Langsiktig satsing

Handlingsplanen som ble laget for to år siden går i første omgang ut 2021.  Fremover skal utvalget diskutere videre handlingsplan fra 2022. Utvalgslederen presiserer at det jobbes på mange områder for å øke satsingen på dette viktige området.

– Et viktig tema er også hvordan vi skaper gode miljø for våre internasjonalt ansatte, forteller Hernes.

Utvaget hun leder ønsker også at enhetene tar et større ansvar selv.

– Tiltakene er ikke ment som et enkeltstående stunt, men skal heller være et supplement til fagmiljøenes egen innsats, oppfordrer hun.

Prorektor Toril Hernes ved NTNU avbildet på sitt kontor

Prorektor for nyskaping, Toril Nagelhus Hernes, leder Utvalget for likestilling og mangfold ved NTNU. Foto: Ole Marius Skytterholm

Hernes viser til at NTNU har utfordringer knyttet til kvinner i vitenskapelige toppstillinger spesielt innenfor teknologifagene. Mye av ressursene frem til nå er derfor brukt i konkrete virkemidler som støtter opp om karriereutvikling for kvinnelige vitenskapelige ansatte.

Utvalget ønsker på denne måten å bidra til jevnere kjønnsfordeling i toppstillinger ved NTNU,  og spesielt i miljø med skjev kjønnsfordeling i dag.

– Likestilling og mangfold skal være en naturlig del av virksomheten, og tiltak for å fremme kjønnsbalanse bør ligge i ordinær drift. De virkemidlene vi har i dag, har vi hatt i flere år, og vi vil fremover også gjennomføre en evaluering av dem for å vurdere hvorvidt de er treffsikre nok i forhold til behovene og hvorvidt virkemidlene bør videreføres i handlingsplanen fra 2022 eller om vi skal tenke nytt, sier Hernes.

Utvalget har nylig sendt ut brev til søkerne som i år blir tildelt penger fra NTNUs midler for å fremme likestilling og mangfold, som er delt opp i ulike tiltak.

Startpakker for karriereutvikling

Ordningen med startpakker skal bidra til å få opp kvinneandelen på mannsdominerte områder.
Den er avgrenset til institutter der kvinneandelen blant fast vitenskapelig ansatte er mindre enn 25 prosent.

Intervjusituasjon, prorektor for nyskaping ved NTNU på sitt kontor

Toril Nagelhus Hernes er prorektor for nyskaping ved NTNU og leder av Utvalget for likestilling og mangfold. Denne uka ble det klart hvem som har fått tildelt årets likestillings – og mangfoldsmidler fra NTNU. Foto: Ole Marius Skytterholm

– Vi opplever at det har vært en positiv utvikling internt på NTNU de siste årene, og mer enn 50 kvinner har fått midler fra denne ordningen, forteller utvalgslederen.

Noen har søkt i mange år, og det er stadig flere som ser at dette tiltaket gir noen muligheter de kanskje ellers ikke ville hatt.

Kvalifiseringsstipend og mentorprogram

Kvinnelige førsteamanuenser som vil kvalifisere seg til professor og kvinnelige førstelektorer som vil kvalifisere seg til dosent, kan søke om kvalifiseringsstipend. En søker kan få opptil 150.000 kroner som enten kan brukes i ett semester, eller fordeles på to semestre.

En av de som i år fikk midler fra denne ordningen er førstelektor Marit Storli ved institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. Tildelingen gir henne mulighet til karriereutvikling på et fagfelt som har endret seg mye de siste årene.

– Utdanning i sykepleie startet i 1906 i Trondheim med to elever mens opptaket høsten 2020 var økt til 260 studenter. Utdanningen har utviklet seg fra en yrkesutdanning til en akademisk disiplin og en selvstendig profesjon, noe som har krevd kontinuerlig utvikling, omstilling og kompetanseheving innenfor et kvinnedominert fagområde, forteller Storli.

I et litt lengre tidsperspektiv har NTNU hatt en positiv utvikling fra der vi var for noen tiår siden, men vi har fortsatt en vei å gå! Tor Grande, NTNUs representant i KiF

Førstelektor Marit Storli har også vært med i NTNUs mentorprogram, og det var her hun fikk høre om kvalifiseringsprogrammet første gang.

Hun legger særlig stor vekt på betydningen av møteplasser for kvinner i akademia, og er glad for at det har gitt henne et større nettverk på tvers av fagmiljøer innenfor NTNU.

Hun er ikke i tvil om hva hun skal bruke stipendet til.

– Frikjøp av tid slik at jeg får mulighet til å arbeide mere konsentrert i perioder med analyse av datamaterialet og publisering, forteller Storli.

Øke bevisstgjøringen

Også tidligere leder av Utvalget for likestilling og mangfold, prodekan Tor Grande ved NV-fakultetet, er glad for det rekordstore antallet søknader i år.

– Det vitner om at flere ved NTNU anerkjenner at dette er viktig og at vi ikke er i mål. I et litt lengre tidsperspektiv har NTNU hatt en positiv utvikling fra der vi var for noen tiår siden, men vi har fortsatt en vei å gå! Likestillingsmidlene er et viktig virkemiddel i denne sammenheng, sier han.

Portrettbilde av Tor Grande, prodekan forskning ved Fakultet for naturvitenskap, NTNU.

Tor Grande er prodekan for forskning ved Fakultet for naturvitenskap, NTNU. Han er medlem og tidligere leder av Utvalget for likestilling og mangfold ved NTNU, og er også NTNUs representant i Komité for kjønnsbalanse og mangfold (Kif).

Grande er også NTNUs representant i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KiF) som jobber med generell bevisstgjøring omkring problemer knyttet til den skjeve kjønnsbalansen i akademia generelt og forskningssystemet spesielt.

– Det er oppløftene at flere ser arbeidet med likestilling og mangfold som et viktig ledd i utviklingen av NTNU som en kunnskapsinstitusjon, sier han.

Han tror yngre generasjoner ser dette som mer viktig sammenlignet med eldre, kanskje spesielt blant menn. Han understreker samtidig at likestilling er noe som NTNU må jobbe med hele tiden, både nasjonalt og internasjonalt.

– Likestilling er ett av bærekraftsmålene og har stort fokus i Horisont Europa. Vi som kunnskapsinstitusjonbedrift har et stort ansvar for å legge til rette for økt kjønnsbalanse på NTNU, avslutter han.