Akademiet for yngre forskere tar inn tolv nye medlemmer i år. To av de som er valgt er Simen Ådnøy Ellingsen og Lina H. Ingeborgrud fra NTNU.

Akademiet for yngre forskere er et nasjonalt akademi med visjon om å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt, og å være en pådriver for nyskapende forskningsformidling. Akademiet er tverrfaglig sammensatt og har medlemmer i hele landet i tillegg til noen internasjonale medlemmer.

Hvordan gjøre klimavennlige handlinger gjennomførbart for folk?

Lina H. Ingeborgrud jobber med det tverrfaglige og samfunnsvitenskapelige fagfeltet teknologi- og vitenskapsstudier. I doktorgraden sin så hun på hvordan de involverte i prosjektet Framtidens byer utviklet kunnskap for å gjøre norske byer mer miljøvennlige, hvordan de delte kunnskap og hvordan de lærte av hverandre. Nå forsker hun på miljøvennlig bytransport.

– Jeg ser på hvordan Trondheim og Bergen kommune forsøker å øke sykkelandelen og hvordan de lærer å gjøre dette, sier hun.

Ingeborgrud har også vært involvert i et EU-prosjekt om hvordan perspektiver fra samfunnsvitenskap og humaniora kan brukes for å forstå overgangen til lavutslippssamfunn og bidra til å forme europeisk energipolitikk.

– Teknologiutvikling framstilles ofte som løsning på hvordan vi kan lage lavutslippssamfunn, men denne overgangen krever vel så mye en samfunnsmessig omstilling. En viktig rolle for forskere framover blir da å finne ut hvordan vi kan gjøre klimavennlige handlinger til et kollektivt og ikke minst gjennomførbart prosjekt for befolkningen, sier hun.

Gir nye muligheter for større oppmerksomhet

Ingeborgrud synes det er veldig spennende å bli en del av Akademiet for yngre forskere (AYF).

– Dette kan gi meg mulighet til å være med og påvirke forskningspolitiske debatter og finne nye måter å formidle egen forskning på. Gjennom medlemskapet vil jeg bli kjent med andre unge forskere med interesse for forskningspolitikk og formidling og jeg tenker dette også kan hjelpe meg med å bygge videre nettverk både personlig og i jobbsammenheng, sier hun.

Ingeborgrud jobber ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, og instituttleder Margrethe Aune er veldig stolt av at Ingeborgrud er tatt opp som medlem i AYF.

– Hun er en svært dyktig ung forsker med et stor formidlingstalent og et slikt medlemskap betyr at hun vil kunne få enda større oppmerksomhet om sin forskning, sier Aune.

– De beste forskerne søker inspirasjon utenfor eget fagfelt

– Det er veldig gøy og en stor ære å få bli medlem av AYF, sier Simen Ådnøy Ellingsen, førsteamanuensis ved institutt for energi- og prosessteknikk. Han har fluiddynamikk som forskningsfelt, og har blant annet utvidet Lord Kelvins teori om skipsbølger. I sommer erklærte Ellingsen at han hadde hatt sin beste dag på jobb, da denne utvidelsen av teorien ble bekreftet eksperimentelt i laboratoriet.

– For meg vil medlemskapet i Akademiet for yngre forskere åpne mange nye dører. Å bli kjent med gode forskere fordelt over hele landet på tvers av fagfelt er gull verd. Selv om jeg holder på med vannbølger og strømning nå, har jeg et bredt interessefelt, sier han.  – De aller beste forskerne jeg kjenner har til felles at de gjerne søker inspirasjon utenfor eget spesialfelt.

Ellingsen er også opptatt av AYF gjør et viktig arbeid for å formidle forskning utenfor akademia.

– Akademiet for yngre forskere har en viktig stemme når det gjelder norsk forskningspolitikk. Her skjer det mye for tida, i høyt tempo. Spørsmålet om åpen forskning er jeg brennende engasjert i,  understreker Ellingsen. – Overgangen til åpen publisering er viktig og riktig, men må skje på en slik måte at forskningens troverdighet og integritet ikke stilles i fare.

– Viktig med forskerengasjement for å løse viktige samfunnsutfordringer

Simen Ådnøy Ellingsen forsker ved Institutt for energi- og prosessteknikk, der James Dawson, nestleder for forskning, er fornøyd med at ingeniørvitenskap nå er representert i AYF.

– Få innser at fluidmekanikk ligger i kjernen til mange av de mest utfordrende klimatematikkene vi har i dag, inkludert energi, transport og klimamodellering, erklærer James Dawson.

– Det er viktig at talentfulle unge forskere er engasjerte og blir lyttet til for at vi skal løse viktige samfunnsutfordringer, fortsetter han, – Politikere tenker gjerne kortsiktig med flyktige agendaer, mens de utfordringene vi ser i dag må møtes med den forskningsbaserte kunnskapen som trengs for å utvikle nødvendig teknologi.

Dawson legger til at han på vegne av Institutt for energi- og prosessteknikk er stolt av at Ellingsen har blitt tatt opp som medlem av AYF, og at det er en hyldest til Ellingsens ferdigheter og bidrag som forsker.

Unge akademier på verdensbasis

Det første unge akademiet, Die Junge akademie, ble etablert i Tyskland i 2000. Over 30 land har etablert nasjonale unge akademier siden den gang. De unge akademiene på verdensbasis varierer i størrelse, alt fra de minste akademiene med eksempelvis 40 medlemmer i Sverige, til 200 i det globale akademiet og over 500 medlemmer i Pakistan. Det er vanlig at medlemmer sitter rundt 5 år.

Les mer om Akademiet for yngre forskere

Dette er de 12 nye medlemmene av Akademiet for yngre forskere: