I mars må vi ta stilling til om det nye campussamlingsprosjektet er godt nok for NTNU. Da må vi først vite hva vi får. En første gjennomgang av byggeprogrammet viser at vi har grunn til å være optimistiske. Vi vil få en betydelig oppgradering av campus skriver rektor Anne Borg.

I fjor på denne tiden trodde jeg at NTNU var i siste fase av planlegging av campussamlingsprosjektet i Trondheim. Så fikk Europa, Norge – og NTNU nye rammebetingelser, og det rammet prosjektet hardt. Det ble sterkt redusert, og viktige deler ble tatt ut. Nå har vi et prosjekt som har som hovedmål å flytte fagmiljø og studenter fra Dragvoll til Gløshaugen.

Det er mye det ikke er rom for i det redefinerte prosjektet: Vi får ikke samlet våre utøvende, skapende fag, og undervisningsområdet for lavere grads studenter blir ikke så stort og konsentrert som vi hadde håpet. I tillegg får prosjektet lavere bærekraftambisjoner.

Campussamlingen kan likevel bli et viktig skritt videre for NTNU

Statsbygg har på vegne av staten ansvaret for å utvikle og bygge selve byggene som skal gjøre det mulig for NTNU å samle vår virksomhet i Trondheim. De jobber nå med å beskrive hvordan dette kan løses i byggeprosjektet. De første beskrivelsene vi har fått, gir grunn til å være optimistisk.

Vi vil få en betydelig oppgradering av campus

I dag bruker miljøene som skal flytte fra Dragvoll og internt på Gløshaugen omtrent 86 000 m2 delvis utdatert areal. Dette blir erstattet med et totalt areal på ca. 90 500 m2, i nye og oppgraderte bygg.

Mange vil få det bedre, mens andre vil oppleve det motsatte. Staten setter en begrensning på 23 m2 per ansatt til arbeidsplassareal, og det får vi ikke gjort noe med. Mange ansatte er bekymret for arbeidsplassen sin, og vi vil dessverre ikke kunne tilby enekontor til alle. Men utformingen av arbeidsplassene vil i hovedsak skje i senere faser, og fagmiljøene, som skal fordele arealet, skal få så stor fleksibilitet som mulig.

Studentene får bedre læringsareal, som er mer tilpasset dagens og fremtidens læringsformer, uavhengig av fag. Det trenger vi, en stor del av NTNUs bygningsmasse er fra 60- og 70-tallet, en tid da rene forelesninger var normen. Denne oppgraderingen vil gagne alle studenter på og rundt Gløshaugen.

Studentene får også langt større muligheter til å utnytte NTNUs faglige bredde i studiene sine. Vi får tettere integrasjon mellom humaniora og de samfunnsvitenskapelige miljøene, og de naturvitenskapelige og teknologiske miljøene ved NTNU. Våre forskere har vist at det er mulig å samarbeide på tvers av fagmiljø uten samlokalisering. Det gjelder imidlertid ikke studentene! Vi må senke terskelen for å ta emner fra forskjellige fag, og legge til rette for prosjekter på tvers. Da må vi tilpasse campus slik at vi får samlet studentene. Dette er en hovedmotivasjon for campussamlingen. Samlokalisering er nødvendig for at en stor andel av de kandidatene som NTNU sender ut i samfunnet, skal bidra med et bredt perspektiv, uavhengig av om de spesialiserer seg innen humaniora, samfunnsvitenskap, teknologi, naturvitenskap, økonomi, arkitektur, lærerutdanning eller helse.

Videre får vi oppgradert en rekke utdaterte laboratorier og spesialarealer, som erstattes med moderne forskningsarealer.

Samtidig må vi være ærlige om at det nye, redefinerte campussamlingsprosjektet bare vil løse en del av våre behov, og slett ikke alle. Derfor må vi parallelt jobbe med en plan for det som campussamlingsprosjektet ikke lenger ivaretar: Samling av kunst, arkitektur, musikk og design (KAMD) i Høyskoleveien, nye magasiner ved Vitenskapsmuseet, og sentralt læringsstrøk på Stripa. Vi får realisert NTNUs del av Innovasjonssenteret i Hesthagen, men vi får ikke inkludert eksterne partnere i denne omgangen. Dette må inngå i neste fase av campusutvikling i Trondheim.

Så vet vi at en del av miljøene på Gløshaugen er svært trangbodde og har behov for mer plass. Noe vil bli bedre med de nye læringsstrøkene som bygges i campussamlingsprosjektet. Men i tillegg holder mange til i bygninger med sterkt behov for oppgradering. Derfor er Eiendomsavdelingen i gang med en helhetlig campusutviklingsplan, en masterplan. De skal kartlegge de samlede behovene for vedlikehold og utvikling, og den endelige masterplanen skal se alt i sammenheng: nødvendige investeringer på eksisterende bygg, neste fase av campusutvikling i Trondheim, samt behov i Gjøvik og Ålesund.

Derfor er det uhyre viktig at det vi gjør på kort sikt gjennom campussamlingsprosjektet, ikke blokkerer for de gode løsningene på lengre sikt. Det vi får til nå, skal ikke være til hinder for videre utbygging i tråd med framtidige behov.

Vi jobber videre for å finne løsninger og finansiering for senere utbygging, utvikling og oppgradering. Den jobben vil være enklere dersom vi først får på plass nye og funksjonelle bygg for NTNU til rundt seks milliarder kroner gjennom campussamlingsprosjektet.

I mars får styret beskrivelse av campussamlingsprosjektet som gir grunnlag for om de vil anbefale å realisere prosjektet. Fram til da jobber vi for at prosjektet skal bli så godt som mulig for NTNUs ansatte og studenter.

Til slutt vil jeg komme med et ønske til vår statsråd: Miljøambisjonen er lavere enn i våre opprinnelige planer. Det er vi skuffet over. Gi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet en campussamling med høye og tidsriktige miljøambisjoner!