Brenner for romfart – hedret med en ny pris

NTNU-stipendiat Rannveig Marie Færgestad forsker på søppel i verdensrommet og gløder for romfart. Nå har hun fått «Young Spaceport Norway Award» for innsatsen.

Rannveig Marie Færgestad har mottatt «Young Spaceport Norway Award». Her er hun sammen med Ole Dokka, arrangør av konferansen Spaceport Norway 2022. (Foto: Privat)

NTNU-stipendiat Rannveig Marie Færgestad forsker på søppel i verdensrommet og gløder for romfart. Nå har hun fått «Young Spaceport Norway Award» for innsatsen.

Færgestad har fått prisen for master- og doktorgradsarbeidet sitt ved NTNU, men også for å være særdeles aktiv i organisasjoner som samler romfarts-interesserte studenter. Hun har både startet opp og ledet rakett-foreningen Propulse NTNU og paraplyorganisasjonen Space NTNU

Beæret, overrasket og stolt

Prisen «Young Spaceport Norway Award» ble delt ut på Spaceport Norway 2022 Conference and Expo den 26 oktober. Konferansen samlet mer enn 400 deltakere. Den allmenne prisen Spaceport Norway Award går til eksepsjonelle bidrag til romindustrien i Norge I år gikk denne til Truls O. Andersen, fra Eidsvoll Electronics, mens Rannveig Marie Færgestad ble kalt opp på podiet for å motta den nye «Young Spaceport Norway Award». Den går til særlig lovende talenter, enkeltpersoner eller grupper i og utenfor Norge.
Færgestad forteller at hun ble både beæret og veldig overrasket over prisen. Hun sier at hun er stolt over å ha vært med på å skape det som etter hvert er blitt et yrende romfarts-miljø med unge mennesker. «Og ting skjer ikke bare ved NTNU, det dukker opp over hele landet», ifølge Færgestad. 

Startet rakettklubben på NTNU

Stipendiat Rannveig Marie Færgestad. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

NTNU-stipendiaten har vært romteknologi-entusiast siden hun var 18 år. Da deltok hun på European Space Camp (ESC) på Andøya Space Center i Nord-Norge. Det var sommeren 2013. Til nettstedet sfi-casa.no har hun tidligere uttalt at «Fra det øyeblikket jeg skjønte at jeg kunne jobbe med romteknologi i Norge, ble jeg hekta. Jeg dro tilbake til Andøya de neste fire somrene, og hjalp til med å organisere og drive ESC».

I det samme intervjuet fortalte hun også at et av hennes første spørsmål som fersk NTNU-student i 2015 var «HVOR er rakettklubben??». Svaret var at det ikke fantes noen. Siden Færgestad er av den løsningsorienterte typen, så startet hun like godt opp  Propulse NTNU sammen med entusiastiske medstudenter. Hun var også prosjektleder for det første rakettprosjektet på NTNU.

Søppel i rommet går på sikkerheten løs

– Å skape muligheter for studenter til å få praktisk erfaring i romprosjekter er en stor lidenskap for meg, sier Færgestad, som også kjenner på bittelitt misunnelse overfor alle de nye studentene som får oppleve dette fellesskapet fra dag én.

Tidligere i år mottok hun NIFROs (Norsk industriforum for romvirksomhet) pris for å ha skrevet den beste romrelaterte masteroppgaven i 2021. Temaet var romsøppel, eller space debris. Dette jobber hun videre med i doktorgraden sin ved SFI CASA på Institutt for konstruksjonsteknikk. Romsøppel er rester og fragmenter fra meteoritter eller satellitter som har kollidert. Det fyker som prosjektiler i voldsomme hastigheter rundt i verdensrommet. Det er en økende sikkerhetstrussel. Både fordi det blir stadig mer av det, og fordi det treffer og gjør skade både på romfartøy og faste installasjoner i lav jordbane. 

Datamodeller for sikrere design

Færgestad jobber nå med modellering og simulering av kollisjoner mot skjoldene som skal beskytte romfartøy og installasjoner. Nøyaktige og pålitelige modeller for påvirkningen er viktig både med tanke på sikkerhet, økonomi og bærekraft for den stadig økende internasjonale rom-aktiviteten. Romsøppel som er større en 10 cm kan spores fra bakken. Idag utgjør denne gruppen ca. 30.000 objekter. De fyker hovedsakelig rundt i lav jordbane, det vil si fra 160 til 2000 kilometer over bakken. Statistiske modeller anslår at det finnes én million romsøppel-biter som er mellom 1 og 10 centimeter, og hele 130 millioner biter som måler mellom 1 og 10 millimeter. De beveger seg med en gjennomsnittlig hastighet på 7 kilometer i sekundet. Kollisjoner kan føre til kritisk skade på satellitter samt skape flere millioner nye fragmenter.

Doktorgradsstudent Færgestad´s hovedveileder er Professor Tore Børvik, og medveiledere er Professor Odd-Sture Hopperstad og Dr. Jens Kristian Holmen fra SIMLab Institutt for konstruksjonsteknikk. I tillegg har Rannveig Færgestad tidligere astronaut Dr.Kevin A. Ford fra den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA som veileder.