Skrevet av Sandra Skillingsås

Barnevernets oversikt over antallet barn som lever med alvorlige volds- og overgrepserfaringer kan skjule store mørketall, viser første runde i et forskningsprosjekt.

Prosjektet skal kartlegge barnevernets arbeid med saker som omhandler vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner, og hovedfunnene fra første del av prosjektet er nå presentert i en rapport.

Les rapporten: Barnevernets arbeid med barn og unge som har erfart vold og overgrep i nære relasjoner – en litteraturstudie

Portrettfoto av Marianne Nilsen

Marianne Nilsen, førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU. Foto: Elin Iversen

Funnene viser at det bare er et mindretall av barna som erfarer vold og overgrep, som nå er i kontakt med barnevernet. I tillegg viser rapporten at færre saker blir henlagt enn tidligere, men at bare fåtallet av disse sakene ender opp med faktiske tiltak.

– Av alle saker som ble meldt inn til barnevernet i 2018, omhandlet 1 av 3 meldinger en av voldskategoriene. Kun 12,5 prosent av sakene i barnevernet ga grunn for tiltak samme år, forteller Marianne Nilsen, førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU.

Vil skaffe seg mer kunnskap

Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som finansierer prosjektet. Med på laget er Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Institutt for sosialt arbeid ved NTNU.

Første del av prosjektet er en litteraturstudie hvor forskerne blant annet har sett på barnevernets forståelse av og kunnskap om vold og overgrep, barnevernets beslutnings- og tiltaksarbeid i slike saker, hvordan barnevernet er organisert for å møte disse sakene, og hvilke utfordringer og gode grep som skisseres i eksisterende litteratur.

– Vi har i prosjektets første del fått oversikt over hvilken kunnskap som eksisterer fra før. Nå skal vi i gang med studier som involverer ansatte i barnevernet, og barn og familier i kontakt med barnevernet, sier Nilsen.

Forskerne vil bruke både kvantitative og kvalitative undersøkelser, i form av spørreskjema og dybdeintervju for å skaffe seg mer kunnskap om temaet.

Kvaliteten på litteraturen er mangelfull

– Kvaliteten på litteraturen om barnevernets arbeid er mangelfull. Vi mangler empiriske studier som integrerer problemstillinger og kunnskap som foreligger fra voldsforskning- og barnevernfeltet, sier Nilsen.

Det er også mangel på kvantitative studier, og studier som foregår over tid, og få studier involverer barn og foreldre eller foresatte som har opplevd vold i nære relasjoner, og som har vært i kontakt med barnevernet. I tillegg finnes det lite litteratur om det helhetlige beslutningsarbeidet.

– Litteraturen dekker i større grad meldings- og undersøkelsesfasen, men vi mangler kunnskap om hjelpetiltak som hjelper offer og voldsutøver, og som hjelper barnet.

Usikkerhet trenger ikke være tegn på manglende kompetanse

Offentlige utredninger påstår at det er mangel på kompetanse i barnevernet når det kommer til arbeid med vold og overgrep. Men det er få vitenskapelige, empiriske studier som har undersøkt dette.

– Usikkerhet blant barnevernansatte har blitt koblet til manglende kompetanse, men kan også være et uttrykk for at det er komplekse saker, som ikke nødvendigvis har kun ett riktig svar, sier Nilsen.

– Urovekkende

– Det er urovekkende at den forskningsbaserte kunnskapen på dette feltet er så mangelfull, sier Nilsen, og peker på de store samfunnsmessige kostnadene som kommer som følger av vold og overgrep mot barn. Det rammer både barna, familiene og samfunnet rundt.

– Det er stort behov for å prioritere forskning som gir oss mer innsikt i hvordan hjelpeapparatet håndterer vold og overgrep, hvilken hjelp som gis, og hvilken virkning tiltakene har for barna og familiene, avslutter Nilsen.

Forskningsprosjektet avsluttes etter planen høsten 2021.