De unges klimaengasjement blir ofte ikke tatt på alvor. Trøndelag fylkeskommune inviterte barn og ungdom til klimaverksted for å få innspill til ny strategi for klimaomstilling. Og forskere fra NTNU fikk være med.

I mars 2019 samlet 3000 skoleelever seg til klimastreik i Trondheim. Opprøret gjorde at fylkespolitikerne bestemte seg for å involvere barn og unge i arbeidet med ny strategi for klimaomstilling, for å sikre at det nye dokumentet oppleves relevant for dem som nå vokser opp.
Høsten 2019 arrangerte Trøndelag fylkeskommune klimaverksted for ungdommer fra hele fylket.

Barne- og ungdomsforskere fra NTNU deltok i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet, og de har nå samlet innspillene fra ungdommene i en rapport som er overrakt fylkespolitikerne.

Last ned rapporten: Klimaverksted for trøndersk ungdom 2019

Metoder for medvirkning

– Barn og ungdom sitter på viktig og unik kunnskap. Vi må lytte til og lære fra den oppvoksende generasjonen om deres tanker, meninger, bekymringer og framtidsvisjoner, sier Marit Ursin, barne- og ungdomsforsker ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU.

Portrettfoto av Marit Ursin

Marit Ursin, barne- og ungdomsforsker ved NTNU.

Klimaverkstedet ble bygget på metoder for medvirkning og prinsipper fra tverrfaglig barne- og ungdomsforskning. Verkstedet ble organisert gjennom åpne aktiviteter som gjorde at ungdommene selv fikk reflektere over og dokumentere sine synspunkter på klimautfordringer og mulige tiltak.

Ungdommene fikk jobbe fritt, og de ble ikke bedt om å ta stilling til kunnskapsgrunnlag og forslag til tiltak som fylkeskommunen hadde utarbeidet. Dermed kunne ungdommene foreslå tiltak og komme med innspill som kanskje er nye for fylkespolitikerne.

Ender ofte som symbolhandlinger

– Vi ser at verdien av å lytte til barn og unge som fullverdige medlemmer og medborgere av samfunnet aksepteres i stadig økende grad i Norge. Samtidig har det blitt påpekt at barn og unges medvirkning først og fremst omfavnes i hverdagslige sammenhenger – i spørsmål om familieliv, skole og barnehage, forklarer Marit Ursin.

Likevel nedprioriteres ofte barn og unges deltakelse i den politiske sfæren. I internasjonal forskning har det gjentatte ganger blitt påpekt at mens vi har blitt flinkere til å spørre barn og unge om meningene deres, fører det ikke nødvendigvis til reelle konsekvenser. Å «lytte» til barn og unge kan ofte være en rent symbolsk handling som ikke følges opp med faktisk anerkjennelse og handling basert på det de forteller.

Barn og ungdommer sitter rundt et bord og diskuterer. Foto.

Klimaverkstedet ble bygget på metoder for medvirkning og prinsipper fra tverrfaglig barne- og ungdomsforskning. Foto: Trøndelag fylkeskommune

Har de blitt hørt?

Rapporten som forskerne har satt sammen, er presentert for Ungdommens fylkesting og gitt videre til fylkespolitikerne.

– Vår oppfordring til fylkespolitikerne er at de må kommunisere tilbake til barn og unge hvilken rolle deres innspill har spilt i den videre prosessen med strategien for klimaomstilling. Styrket kommunikasjon mellom styresmakter og befolkningen, spesielt den yngre garde, er avgjørende for å vise at det nytter å engasjere seg, sier Ursin.