Bærekraft: NTNU søker 43 doktorgradskandidater

NTNU lyser ut 43 doktorgradsstillinger til tverrfaglig forskning på bærekraftig samfunnsendring.

– Det er satt av 130 millioner til satsingen til nå, og så vidt vi vet er dette en av de største satsningene på tverrfaglig bærekraftforskning som har funnet sted ved norske universiteter, sier rektor ved NTNU Anne Borg.

Målet er å bidra til en omstilling i samfunnet samt å styrke NTNUs rolle som kunnskaps- og kompetanseleverandør for bærekraftig utvikling og bærekraftige løsninger.

Rektor Anne Borg Foto: Kai T. Dragland/NTNU

Kandidatene skal få innsikt og samarbeide på tvers av disipliner slik at de kan møte sammensatte bærekraftutfordringer. Initiativet er en del av en større mobilisering innen bærekraft hvor NTNU gjennom forskning, nyskaping og formidling håper å bidra til en økt forståelse om ringvirkninger, samfunnsendringer og interessekonflikter knyttet til utfordringene verden står overfor.

Bærekraftmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Tidshorisonten for nødvendige endringer er kort, og det er utfordrende å kombinere ulike hensyn uten at det oppstår målkonflikter og utilsiktede konsekvenser av tiltak. Dette krever at forskningen i mye større grad enn i dag studerer samfunnsendringer og ser på interessekonflikter mellom ulike bærekraftmål.

– Dette er en målrettet satsing som vil bidra til omstilling ved for eksempel å endre tjeneste og produksjonssystemer i en grønn retning, sier Borg.

Tverrfaglighet, bærekraft og samfunnsendring

Sentrale tema er å se ting i en større sammenheng enn enkeltprodukter og tjenester og identifisere mulige interessekonflikter mellom ulike bærekraftmål slik vi for eksempel har sett innen vindkraftdebatten. Et annet viktig mål er å løfte fram kritiske faktorer for å lykkes med de endringene verden står overfor – både innenfor klima, natur og rettferdig omstilling.

– Satsingen vil styrke tverrfaglig bærekraftforskning både ved NTNU og i nasjonal sammenheng. Initiativet er unikt, både i kraft av sin størrelse, og i den tematiske inndelingen som dekker mange sektorer og forskningstema, sier Borg.

– Vi ser for oss at mange sitter i juleferien og grubler over hva de skal bli her livet og tenker kanskje at å søke på en av de 43 stillingene er en god ide, avslutter Anne Borg.

Stillingene er fordelt på 9 tverrfaglige prosjekter med 4-7 ph.d.-stillinger i hvert prosjekt

Alle prosjektene skal bidra til at vi får et mer bærekraftig samfunn. Dette er kanskje det mest sentrale kriteriet:

Verdier i naturen handler om å utvikle en helhetlig forståelse av ulike drivere som påvirker endringer i arealbruk og konsekvensene av dette for biologisk mangfold og lokalsamfunn. Denne innsikten vil bli brukt til å utvikle metoder for å kvantifisere økologiske og økonomiske kostnader av endringer i bruken av landskapet. En sentral målsetning for prosjektet blir derfor å utvikle miljøkonsekvensanalyser til et mer anvendbart og presist verktøy i praktisk miljøforvaltning. Se artikkelen fra Gemini Hvor mye er naturen verdt?
Gjenbruk og resirkulering av batterier fokuserer på livssyklusen til batterier. Dette involverer ingeniørfag, design og økonomi gjennom et tverrfaglig forskningssamarbeid på tvers av seks institutter og fire fakulteter ved NTNU. Prosjektet vil utvikle en helhetlig forståelse av skjebnen til utgåtte batterier ved å adressere tekniske, økonomiske og designmessige perspektiver langs hele verdikjeden. Det vil også omfatte evaluering av scenarier for bærekraftige forretningsmodeller innen gjenbruk og resirkulering.
Bærekraftige bygde omgivelser for helse og velvære skal ta for seg det komplekse samspillet mellom individuelle menneskers velvære og det bygde miljøet, samt hvilken rolle teknologiske og romlige innovasjoner kan spille i denne sammenhengen. Prosjektet omfatter fagområdene helse- og informasjonssystemer og datavitenskap og forvaltning av bygningsmasse i byer. Forskningen vil demonstrere hvordan tverrfaglig forskning på intervensjoner og politikk, innovative forskningsmetoder og teknologi kan føre til systemendring.
Bærekraftig digital transformasjon vil konsentrere seg om tre typer teknologier: digitale plattformer, algoritmer og «big data» og hvilken rolle de spiller i bærekraftig utvikling. Prosjektet vil jobbe sammen med aktører innen offentlig og privat tjenesteyting for å forstå de ofte tvetydige sammenhengende mellom bærekraft og digitalisering. Målet er å foreslå beste praksis for bærekraftig digitalisering, utvikle sammen med aktører innen feltet.
Prosjektet SusHydro vil identifisere innovative og sektorovergripende løsninger for vannkraft og vannmagasiner i lys av bærekraftutfordringene. Prosjektet vil belyse et bredere spekter av tjenester som vannkraften og vannmagasinene kan bidra med, og fokusere på hvordan synergier mellom ulike bærekraftsmål kan identifiseres og ulemper balanseres. Prosjektet vil kombinere kompetanse fra hydrologi og vannresursanalyse til livsløpsanalyser, modellering av energisystemet, økonomi, biologi og samfunnsfag.
Plast i havet er en stor bærekraftutfordring som krever helhetlige tilnærminger på tvers av fag og sektorer. NTNU velger derfor å lyse ut to prosjekter innen dette området som dekker en større bredde av problemstillinger og faglige tilnærminger:
Det første prosjektet skal utvikle en modell for å forstå transporten av plastpartikler i havet. Feltarbeid i Trondheimsfjorden og Froan, samt laboratoriestudier skal kartlegge konsentrasjonen og kjemien til plastpartikler, og avdekke hvilken påvirkning mikrobielle samfunn har på graden av nedbrytning og sedimentering av plastrester. Basert på disse resultatene vil det utvikles modeller for livssyklusanalyser for å dokumentere miljøpåvirkningen av plastprodukter, samt scenarier for å synliggjøre forbedringspotensialer langs verdikjeder.
Det andre prosjektet søker gjennom tverrfaglig samarbeid, å identifisere hovedkildene og «hot spot» områder for plastforurensing i norske farvann. Det vil generere data på karakteristika og trusselpotensiale for makro- og mikroplast i norske farvann. Prosjektet vil bidra med innovative løsninger for å utvikle bærekraftige og sirkulære forretningsmodeller, og også til å utvikle og bruke kunnskap om atferdsmønstre, for å bidra til nødvendig endring i produksjon og bruk av plast i Norge.
Prosjektet Triple Deep konsentrerer seg om havet og de store mineralrikdommene som kan bli viktige i ulike teknologier knyttet til fornybar energi og det grønne skiftet. Her undersøkes det hvordan ulike bærekraftsmål kan komme i konflikt med hverandre, og hvorvidt slike «dype dilemmaer knyttet til havbunnsmineralene eventuelt kan løses. Prosjektet bringer sammen fagmiljøer innen moderne historie, marinbiologi, økonomi og geologi/ingeniørvitenskap.
Circular City er et prosjekt som vil utvikle kunnskap om eksisterende bygningers rolle som ressursbase for en fremtidig sirkulær økonomi. Prosjektets mål er å utvikle modeller, tilnærminger, kunnskap og metoder som gjør det mulig å fremskaffe systematisk viten om sirkulære byer. Dette vil åpne opp for kunnskap om potensialet i eksisterende byggematerialer og bygningselementer i stor skala. Gjennom et samarbeid mellom arkitektur, planlegging, konstruksjonsvitenskap, geografi, produksjon og industriell økologi vil Circular city-prosjektet bidra til et bygget miljø som kjennetegnes av sirkularitet og lavkarbon-løsninger.