Nesten halvparten av landets studenter opplever alvorlige psykiske symptomplager viser tilleggsundersøkelsen til SHoT fra studentsamskipnadene.

I 2010 var resultatet én av seks studenter, i 2018 var den en av fire og nå er det hver andre student (48 prosent).

– Vi har vært bekymret for at utviklingen skulle fortsette i og med at stadig flere studenter opplever alvorlige psykiske plager. Økningen i tilleggsundersøkelsen er større enn tidligere. Det må tas på største alvor, sier leder for Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2021, Kari-Jussie Lønning

Lønning mener dette må sees i lys av det siste krevende året hvor smitteverntiltakene har rammet studentgruppen hardt.

Det er studentsamskipnadene Sammen, Sit og SiO som står bak Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel.

Gjør sterkt inntrykk

Rektor Anne Borg. Foto: NTNU

– Pandemien har rammet studentene hard. SHoT-resultatene er alvorlig, og det gjør sterkt inntrykk. SHoT-undersøkelsen bekrefter hvor viktig den fysiske kontakten er. Vi har en stor jobb å gjøre med å ta ekstra godt vare på studentene, og den jobben fortsetter lenge etter pandemien, sier rektor Anne Borg.

NTNU jobber kontinuerlig med å gjøre studenthverdagen best mulig under vanskelige koronaforhold. Det er satt i gang tiltak for å motvirke ensomhet, øke trivselen og for å forbedre læringsmiljøet.

Gjennom en idebank deler fagmiljøene erfaringer og eksempler på tiltak som er satt i gang, som blant annet vennespleis, turgrupper og andre sosiale treff.

En ekstra bevilgning på 21 mill. kroner fra KD vil brukes til ansette studentassistenter som skal bidra til å sikre godt læringsutbytte, læringsmiljø og studieprogresjon.

NTNU jobber også tett sammen med Sit som har satt i verk flere tiltak med blant annet styrking av psykologtilbudet og økt satsing på studentdrevne sosiale tiltak.

Viktig å holde campus åpen

Studentene har sagt klart ifra at de trenger sosiale møteplasser og fysiske pustehull for å få et avbrekk fra skjermen og digital undervisning. Derfor har NTNU insistert på å holde campuser delvis åpne både for lesing og helt nødvendig fysisk undervisning.

SHoT-resultatene viser at NTNU-studentene i gjennomsnitt har vært mer på campus og hatt mer fysisk undervisning enn andre studenter.

– Jeg er glad for at smittesituasjonen i NTNUs tre studiebyer så langt har gjort det mulig å holde campus åpen nesten hele tiden under pandemien, sier Anne Borg. Bortsett fra de to første månedene av nedstengingen, samt én uke i Trondheim og tre uker i Ålesund, har campus vært åpen for studentene.

Undersøkelsen viser at NTNU-studenter rapporterer om noe bedre helse og større tilfredshet enn landsgjennomsnittet. Høyere tilfredshet med studiebyen, større deltakelse i fadderperioden, samt noe mer fysisk undervisning og tilstedeværelse på campus. Dette viser hvor viktig tilgang til campus er for studentene.

Se svarene fra NTNU sammenlignet med de nasjonale svarene.

Anne Borg retter en stor takk til Sit og til NTNUs tre vertskommuner blant annet for uvurderlig dialog med kommuneoverlegene.

– Jeg vil også gi honnør til studentene som har vært kjempeflinke til å passe på smittevernet, og har bidratt til at vi har unngått store smitteutbrudd på campus, sier Borg.

Noen av hovedfunnene nasjonalt:

  • 7 av 10 studenter vurderer den digitale undervisningen som dårligere eller mye dårligere sammenlignet med tradisjonell undervisning.
  • 8 av 10 studenter oppgir manglende kontakt med medstudenter og mindre engasjerende forelesninger som de viktigste utfordringene.
  • Fire av ti studenter har søvnproblem.
  • 54,4 prosent av studentene sier de er ensomme. I 2018 var det samme tallet 23,6 og i 2014 var det 16,5.
  • Det er flere kvinner (57,4 prosent) enn menn (48,6 prosent) som er ensomme.
  • Betydningen av fysiske møteplasser i undervisningen

Betydningen av fysiske møteplasser i undervisningen

Marit Reitan, prorektor for utdanning. Foto: Thomas Høstad/NTNU

– Jeg er ikke overrasket over at sju av ti studenter sier de er misfornøyde med digital undervisning. Vi har vært forberedt på denne tilbakemeldingen, sier Marit Reitan, prorektor for utdanning.

NTNU kom raskt i gang med omlegging til digital undervisning og kunne dermed opprettholde et undervisningstilbud til alle studentene, men heldigital undervisning har mange begrensinger.

– Blant de viktigste tingene pandemien har lært oss, er betydningen av fysiske møteplasser i undervisningen. Vi har for øvrig lært mye verdifullt som vi skal ta med oss videre og bruke til å gjøre digital undervisning ved NTNU enda bedre. Men jeg tror verken studentene eller underviserne ved NTNU kommer til å bli helt fornøyd med undervisningen før vi får mulighet til å møtes regelmessig igjen, sier Marit Reitan.

Må se opp for senvirkninger av pandemien

– Pandemien har lært oss at mennesker ikke kan leve bare digitale liv, og dette tar vi med oss inn i høstsemesteret, sier Anne Borg.

– Selv om samfunnet etter hvert vender tilbake til normalen, er det viktig å ikke stoppe med psykososiale tiltak. Vi må se opp for senvirkninger av pandemien og ta ekstra godt vare på alle studentene som har gått glipp av så mye det siste året, understreker Borg.