Det sier prosjektleder for Ada, Agnethe Thun Hindbjørgmo. Ada-prosjektet har jobbet med å øke kvinneandelen på teknologistudier ved NTNU i 25 år. Det har de lyktes godt med, men jobben er ikke over ennå.

Av: Idun Haugan

Ada bidrar til at det uteksamineres flere kvinner fra teknologiutdanninger ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. Prosjektet startet som et rekrutteringsprosjekt innen fagområder og studier der kvinneandelen var lav. Andelen kvinner i teknologifag har økt merkbart siden prosjektet startet.

For eksempel: De siste 15 årene har andelen kvinnelige studenter økt fra 7 prosent til 35 prosent i snitt på ingeniørstudiene ved IE-fakultetet (Kybernetikk og robotikk, Elektronisk systemdesign og innovasjon, Kommunikasjonsteknologi og digital sikkerhet samt Datateknologi).

Hvordan jobber Ada?

– I dag er Adas hovedoppgave å jobbe med forebygging av frafall. Vi jobber med å skape gode studiemiljø der studentene trives og føler tilhørighet, sier prosjektleder Agnethe Thun Hindbjørgmo.

Kvinnelige studenter som går opp en trapp, mot et Ada-arrangement

Ada er et prosjekt ved NTNU som bidrar til at det uteksamineres flere kvinner fra teknologiutdanninger på NTNU som har lav kvinneandel. Foto: Ada

Mye av jobben Ada gjør er i samarbeid med næringslivet, hvor blant annet kvinnelige rollemodeller fra teknologibedrifter inspirerer og gir studentene tips og råd om karrieremuligheter.
Prosjektet arrangerer også lavterskeltilbud som skal bidra til at studentene blir kjent med hverandre. For eksempel inviteres alle Ada-studenter til lunsj en gang i måneden slik at de kan treffes, bli kjent og knytte studienettverk.

– Det er viktig at studentene ikke føler seg alene, og tiltakene skal være for alle Ada-studenter. Det å skape lavterskelarenaer hvor studentene kan møtes, kan bety mye for mange og gi motivasjon til å fullføre studiene, sier Agnethe Thun Hindbjørgmo.

Feirer 25-årsjubileum

Ada har aktivitet i alle tre NTNU-byer; Trondheim, Gjøvik og Ålesund.

Torsdag kveld samles nærmere 250 av Ada-studentene til en stor markering på Scandic Lerkendal i Trondheim.

Her møtes nåværende og tidligere ansatte i Ada-prosjektet, samt dekan ved IE-fakultetet, Ingrid Schjølberg. Festen ledes av teknologigründer Isabell Ringnes, som også har jobbet for likestilling og å få flere kvinner til å velge teknologiyrker.

Illustrasjon av Ada Lovelace

Foto: Wikimedia commons

Oppkalt etter verdens første programmerer

Ada er oppkalt etter Ada Lovelace (1815 – 1852). Hun regnes som verdens første dataprogrammerer. Ada var datter av den berømte og velstående poeten Lord Byron og Anne Isabel Milbank, som var en velutdannet kvinne.

Ada fikk god utdanning innen både matematikk, astronomi, musikk og latin, og ble tidlig spesielt opptatt av matematikk. Gjennom studiene kom hun i kontakt med matematikeren Charles Babbage som regnes som datamaskinens far. Han tegnet og designet en regnemaskin med tannhjul som Ada ble svært fascinert av.

Det var Ada som innså det fulle potensialet til den nye maskinen. Hun laget en beskrivelse av den mekaniske datamaskin, og laget dermed verdens første komplekse dataprogram.

Men det var først med fremveksten av moderne databehandling at Adas forståelse av maskinens fleksibilitet og kraft, gjorde at hun ble anerkjent som virkelig visjonær. Da den amerikanske regjeringen i 1979 vedtok at det skulle utvikles et nytt programmeringsspråk for datamaskiner, fikk det navnet Ada.

Hvorfor finnes Ada?

Ada finnes fordi:

  • teknologiutdanninger påvirker hvordan morgendagens teknologi skal se ut
  • teknologi brukes av alle
  • alle mennesker være med på å utvikle den
  • teknologibransjen trenger flere kvinner
  • det er store skjevheter i kjønnsbalansen

Se BBC-dokumentaren Calculating Ada – The Countess of Computing 2015