Portrett

Gøril Thomassen Hammerstad. Foto: Thor Nielsen

«Vi er veldig fornøyd med søkertallene», sier professor Gøril Thomassen Hammerstad som er leder for et helt nytt masterstudium i Språk og kommunikasjon i profesjoner ved Det humanistiske fakultet på NTNU.

«Vi har jobbet intensivt med rekruttering og har fått tilbakemelding om at vi treffer godt med programmets profil», sier Hammerstad.

Godt kvalifiserte studenter

Studiet fikk hele 60 søkere til 20 plasser, og et kull med meget godt kvalifiserte studenter står nå klare for å begynne sine studier. Noen på heltid og noen på deltid. Studentene har variert fagbakgrunn, fra humanistiske og samfunnsvitenskapelig fag til helse- og sosialfag. Det er både studenter som kommer rett fra bachelorgrad og yrkesaktive med lang arbeidserfaring.

«Dette er en sammensetning vi er veldig godt fornøyd med og som vil gi studentene et spennende og givende læringsmiljø», sier Hammerstad.

Fleksibelt studieløp

«Det høye søkertallet viser at studiet har en stor appell, og at det faglig blir opplevd som svært relevant. I tillegg tror jeg mange setter pris på den tydelige fleksibiliteten i studieløpet. Dette er en spennende måte å tenke studier og læringsmiljø på, og vi ser fram til å høste erfaringer fra dette masterprogrammet i årene som kommer», sier prodekan for utdanning ved HF, Sara Brinch.

Tror kommunikasjonssvikt er kilde til konflikter

Portrett

Tomaris Semet blir en av studentene i det første kullet til den nye mastergraden Språk og kommunikasjon i profesjoner. Foto: Privat

Tomaris Semet blir en av studentene i de første kullet på dette nye programmet. Hun søkte fordi hun har vært innom kommunikasjonsteorier i de to bacheloroppgavene hun har skrevet fra før i sosiologi og psykologi.

«Dessuten så har jeg sett at det er behov for bedre kommunikasjonskompetanse i arbeidslivet og i utdanningsinstitusjoner. Med den økende digitaliseringen så blir det kommunikasjonskvantitet, og ikke kommunikasjonskvalitet.  Alt skal gå veldig fort og beskjeder skal gis raskt. Kommunikasjonssvikt tror jeg er kilden til mange konflikter som kunne ha vært unngått om folk hadde lært seg å snakke sammen på en konstruktiv måte», mener hun. 

Hun ser spesielt fram til den to uker lange praksisen som er lagt inn i masterstudiet og håper mesteren vil gi henne yrkesrettet kompetanse.

 

Avgjørende på jobben

God kommunikasjon er viktig i alle sammenhenger av livet, og i svært mange yrker er det av avgjørende betydning for å få en jobb gjort. Det å snakke med og skrive til andre mennesker er noe vi alle gjør, men det å forstå og kunne forklare hvordan språk og kommunikasjon fungerer i møte mellom en lege og en pasient, en lærer eller elev, eller saksbehandler og klient, krever faglig kompetanse. Fra studiestart skal studentene som starter på det nye masterprogrammet Språk og kommunikasjon i profesjoner gradvis opparbeide seg kompetanse i det å studere, analysere og vurdere ulike kommunikasjonsutfordringer i arbeidslivet.

Undervisning tett på praksis

Masterprogrammet er forankret i anvendt språkvitenskap. Forskningen ved fagmiljøet som står bak masterprogrammet gjøres tett på yrkesgrupper som også tar forskningen i bruk, for eksempel helsepersonell som har samtaler med pasienter, politi, rådgivere hos NAV og flere andre praksisfelt. Også undervisningen på studiet og læringsmiljøet som de nye studentene blir en del av vil være tett knyttet mot faktiske arbeidsplasser og reelle problemstillinger.

Master i språk og kommunikasjon i profesjoner er et studietilbud med klare ambisjoner om å jobbe tett med praksisfeltet.

«Vi vil jobbe problemdrevet med case fra ulike arbeidsplasser. Dette vil gi studentene mulighet til å jobbe med faktiske problemstillinger som profesjonsutøvere står overfor i dagens arbeidsliv.  Vi vil ta utgangspunkt i konkrete kommunikasjonsfaglige problemstillinger og la studentene jobbe praktisk og problemløsende med disse. Dette kan dreie seg om skriftlig, muntlig eller digital kommunikasjon, som for eksempel helseinformasjon på nettet, samtaler med brukere i NAV, samarbeid i akuttmedisinske team, informasjonsbrev fra myndighetene, tekstkvalitet i fagskriving. En slik arbeidsmåte vil gi studentene en inngående forståelse av sammenhenger mellom teori og empiri i sitt arbeid», sier Hammerstad.

Blokkundervisning

Mastertilbudet er lagt opp med et fleksibelt studieløp, basert på blokkundervisning.Det  betyr at de møtes i intensive samlinger tre ganger i semesteret i stedet for én gang i uka. Studenten skal jobbe en del på egen hånd og i kollokvier mellom samlingene og får god tid til å gå i dybden sammen når de møtes i klasserommet. Dette gir en fleksibilitet til studentene, men vil også kreve at de etablerer gode arbeidsrutiner og samarbeid med andre studenter.

«Vi gleder oss til å ta imot vårt først kull på den nye masteren. De vil møte et fagmiljø som er engasjert og som gleder seg til å jobbe sammen med dem», sier Hammerstad.