500 eldre forteller: – Dette er livskvalitet for meg

I Norge har vi fått god oversikt over antall beboere på sykehjem per legeårsverk, antall sykepleiere på nattevakt, antall ansatte i hjemmetjenesten som foretar stell av beboere i omsorgsboliger og så videre. Men vi mangler mål som sier noe konkret om resultatet av tjenestene.

Hva er livskvaliteten til de eldre på sykehjem, i omsorgsbolig og de som får hjelp av hjemmetjenesten? Illfoto: Colourbox

Av Bjørn Kvaal

I Norge har vi fått god oversikt over antall beboere på sykehjem per legeårsverk, antall sykepleiere på nattevakt, antall ansatte i hjemmetjenesten som foretar stell av beboere i omsorgsboliger og så videre. Men vi mangler mål som sier noe konkret om resultatet av tjenestene.

Nå lages det en norsk versjon av et engelsk skjema som heter Ascot.

Utfordende å oversette

Ascot er forkortelse for Adult social care outcomes toolkit, og brukes av kommunene til å måle kvalitet og brukernes opplevelser av omsorgstjenester:

Får du mat som du liker og når du er sulten? Føler du deg ren og velstelt? Synes du hjemmet ditt er rent og trivelig? Føler du deg trygg? Kan du være sammen med folk du trives med? er noen av spørsmålene de eldre svarer på.

500 eldre mennesker i tre østlandskommuner får i 2022 og 2023 besøk av ansatte fra Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Også Folkehelseinstituttet bidrar i arbeidet.

«Eldre» er en sammensatt gruppe

Når de eldre intervjues nå brukes en foreløpig versjon av spørreskjemaet Ascot som er oversatt fra engelsk til norsk. Intervjuene skal brukes til å kvalitetssikre oversettelsen og formuleringene på spørsmålene.

Akkurat det siste er viktig. For selv om spørsmålene er oversatt av godkjente oversettere, kan ord og begrep ha ulik mening fra engelsk til norsk. Derfor er det viktig å finne ut hvordan de eldre i Norge forstår spørsmålene.

I studien deltar eldre i sykehjem, omsorgsbolig og hjemmetjeneste.

Samtidig er ikke de «eldre» én gruppe. Noen har god fysisk helse, mens andre er svekket av sykdom og/eller alderdom. Noen har demenssykdom, andre har svært god kognitiv funksjon. Målet er likevel at Ascot skal kunne fungere for alle.

Språk kan være vanskelig

Maren Sogstad er daglig leder ved Senter for omsorgsforskning og prosjektleder for Ascot-arbeidet. Hun betegner arbeid å oversette skjemaet som omfattende. Spørsmål som er utviklet i en annen kontekst trenger bearbeiding for å gi samme mening på norsk.

Hva er godt liv for deg? spør fra venstre Siv Magnussen, Senter for omsorgsforskning (SOF), Bente Ødegård Kjøs og Åste Renolen fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og Lisa Victoria Burrell og Maren Sogstad, SOF. På skjermen Ingeborg Strømseng Sjetne, Folkehelseinstituttet. Disse var ikke tilstede da bildet ble tatt: Marijke Veenstra, Helsetjenesteforskning Ahus og SOF, Agnete Nygaard (USHT) Marianne Sundlisæter Skinner (SOF). (Foto: Bjørn Kvaal, NTNU)

Det har også vært utfordrende å finne ord og utrykk på norsk som sier det samme som de engelske ordene som er brukt i skjemaet.

Tjenestene kan påvirke livet

I Ascot er de opptatt av de dimensjonene av livet som helse- og omsorgstjenestene kan påvirke. Det handler jo om de «enkle» tingene som at man får mat som man liker og når ønsker det, at boligen eller rommet er et hyggelig sted å være og at man føler seg velstelt og ren. Også er det viktig å kunne føle seg trygg, kunne delta i aktivitet og være sammen med folk man trives med.

– Om vi får til dette tror jeg vi er på god vei til gode tjenester som kan bidra til gode liv, sier Sogstad.

Foreller om glede og sorg

– Hvordan er samtalene med brukerne – lærer dere noe av dem?

– Ja, det er virkelig fine samtaler. Vi spør jo om ting som er viktige i livet og som berører tema som samhold, interesser og ensomhet. Det bringer frem erfaringer og både gode og noen vonde historier. Brukerne har mange fine refleksjoner og kommer med ganske klare tilbakemeldinger om alt fra støvtørk til ensomhet, forteller Sogstad.