Kompetanse- og samarbeidsprosjektet Twin Fjord har blitt innvilget av Norges Forskningsråd.
– Denne søknaden har vi jobbet med i nesten ett år sammen med en rekke partnere fra offentlig og privat sektor, sier en fornøyd prosjektleder Dina Aspen fra Institutt for internasjonal forretningsdrift.
Visuelle verktøy
Prosjektet skal utvikle teknologi som gjør det lettere å gjøre beslutninger for bærekraftig arealplanlegging og forvaltning med Geirangerfjordområdet som case. Det blir et beslutningsstøtteverktøy som utvikles i samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og offentlige og private aktører som sitter tett på disse problemstillingene.
– Vi skal både utvikle og ta i bruk bedre metoder for å forstå konsekvenser av arealendringer og samtidig gjøre denne informasjonen mer tilgjengelig gjennom bruk av nye visuelle verktøy, forklarer prosjektlederen.
Svarer på spørsmål om arealendringer
Turisme, næringsliv, verdensarv, naturvern, ras og flodbølge. Dette er eksempler på hensyn Fjord og Stranda Kommune må ta når de forvalter sine arealer. Utvikling innen transport, energi og bygg kan skape behov for arealendringer og det er viktig å forstå hvilke konsekvenser arealendringer medfører med hensyn på bærekraft.
En kjent utfordring i arealplanlegging er at informasjon er fragmentert og vanskelig tilgjengelig for de uten planfaglig ekspertise
– Skal vi ha en parkeringsplass der? Hvordan vil det se ut? Hvilke økologiske konsekvenser vil det medføre? Er det trygt? Twin Fjord vil blant annet utforske digital tvilling-teknologi for å svare på noen av disse spørsmålene ved å analysere og visualisere informasjon i både tid og rom, sier Dina Aspen.
I et interaktivt, visuelt verktøy kan man lettere involvere flere typer aktører og skape kreative problemløsningsprosesser knyttet til arealbruk. Håpet er at verktøyet skal skape dialog og samhandling.
Vernede områder av stor verdi
– Det er svært krevende å drive planlegging av nye bygninger og infrastruktur i et landskap som er verna, og har så store verdier at det internasjonale samfunnet har lagt sin øverste beskyttelse på området i form av en UNESCO status, sier Katrin Blomvik Bakken, direktør i Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv.
Situasjonen i dag er at det er vanskelig å vurdere om nye tiltak er en trussel for verdiene. Blomvik Bakken tror at det nye verktøyet vil føre til smidigere forvaltningsprosesser ved at en får gjort avklaringer mye raskere og sikrere.
Et tilpasset verktøy
– Håpet med dette er at et interaktivt, visuelt verktøy skal gjøre det lettere å forstå virkningene av det som planlegges gjennomført og vedtak som blir gjort, sier plansamordner i Møre og Romsdal fylkeskommune, Johnny Loen.
Selv om det finnes digitale verktøy i dag, er det forventninger om at Twin Fjord skal være en mer komplett modell for mange ulike variabler.
– Det er også en forventning om at grensesnitt og datakompetanse må være tilpasset saksbehandlere, politikere og publikum generelt, sier Loen.
Arealplanlegging skaper engasjement
Arealplanlegging er viktig for folk, det kan man se på engasjementet der det bygges store veier eller vindmøller, for eksempel.
– Med dette samarbeidsprosjektet vil vi bidra til å gjøre Møre og Romsdal til et nasjonalt tyngdepunkt for forskning innen utvikling og bruk av digitale verktøy for bærekraftig samfunnsutvikling, sier instituttleder for Institutt for internasjonal forretningsdrift ved NTNU, Hans Solli-Sæther.
Stort samarbeidsprosjekt
Blant samarbeidspartnerne fra offentlig og privat sektor er Fjord og Stranda kommune, Stranda Hamnevensen, Stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv, Fjordhagen, Offshore Simulator Centre, Ålesund Kunnskapspark, Møre og Romsdal Fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. I tillegg er Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Norges Universitet for Miljø- og Biovitenskap (NMBU) og Universitetet i Bonn med som forskningspartnere.
Twin Fjord har sitt utspring i forskningsprosjektet SUSTRANS, som har utviklet nye modeller for å analysere transportsystemer ved naturbaserte turistdestinasjoner. Twin Fjord skal bygge videre på dette arbeidet og sikre at forskning både skapes og brukes i samarbeid med sentrale samfunnsaktører som sitter tett på problemstillingene.
