DNV i fokus

Intervju med Jørgen Tande

– master i realfag

Jørgen kommer opprinnelig fra Tromsø, selve fødebyen til Jørn Hoel og Lene Marlin – en by kalt Nordens Paris blant fintfolk. Jørgen er 28 år, og har jobbet som ingeniør ved DNV siden 1. juni 2011. Denne jobben fikk han allerede før han var ferdig med sin masterutdanning i fysikk ved NTNU.

Hvorfor NTNU?
Det hele startet med at Jørgen besøkte storesøsteren sin som studerte ved NTNU da han var 17 år. Han fikk være med på både forelesning og studiefestiviteter, og fikk dermed smaken på NTNUs flotte og mangfoldige studiemiljø. Etter dette var det ikke et spørsmål om hvor han skulle studere, men hva han skulle studere ved NTNU.

Som forberedelse til det store utdanningsvalget tok han fatt på vitnemålet sitt fra videregående, her strøk han ut fag han ikke hadde noen særlig interesse for. Det eneste faget som stod igjen var fysikk!

Jørgen tenkte først å søke sivilingeniørutdanninger som inneholdt fysikk, men begynte å se nærmere på oppbygningen av sivilingeniørutdanningen og endte heller opp med å studere rene realfag. Bachelorprogram fysikk gav han en betydelig større faglig valgfrihet, dermed var valget enkelt.

Fra mitt videregående kull valgte mange, som hadde gode nok karakterer, å studere medisin fordi dette studiet hadde høyest karakterkrav. Selv om jeg hadde godt nok snitt til å studere medisin, valgte jeg heller en bachelorgrad i fysikk, selv om det hadde lavere opptakskrav. Opptakskrav for enkelte studier styrer mange, dette blir feil, mener Jørgen. Men legger til at de fleste han kjenner ble til slutt veldig fornøyd med utdanningen sin uavhengig av hvilken motivasjon de hadde til å søke på sine studier.

– Siden mange ofte endrer ønsker under studietiden kan det være smart å studere noe som har stor valgfrihet eller mange arbeidsmuligheter, sier Jørgen.

En teoretisk utdannelsesbakgrunn ga en praktisk jobb! Bilde av Jørgen. Foto: DNVEn teoretisk bakgrunn ga en praktisk jobb!
Å komme ut i arbeid var en postiv opplevelse for Jørgen. Han hadde sett frem til dette lenge. Han var lei av å være student og ønsket faste rammer - en åtte til fire jobb i et firma hvor han kunne få reisemuligheter. DNV møtte han med et bra fadderopplegg for nytilsatte og han beskriver sine nærmeste kolleger som kule og oppegående, i alder fra 23 – 58 år. I tillegg til mange ulike arbeidsområder får han jobbe en del med hans største faglige interesse: fornybar energi.

To uker etter at han hadde startet i denne jobben befant han seg i et maskinrom!
Jørgen jobber ved avdeling for roterende maskineri (Rotating Machinery), hvor de blant annet gjør oppdrag på vegne av verft- og skipseier. Ved avdelingen bygger de også opp tjenester innenfor vind; de ser på akslinger, generatorer, propeller, koblinger og girkasser, og det meste alt er overførbart fra båt til vindmøller. Jørgen forteller at det er mye som skjer innenfor vind i DNV, bedriften verifiserer blant annet mange av dagens offshore-vindmøller rundt i hele verden. De store kontorene som driver med vind hos DNV befinner seg i København, Seattle og Høvik, men det er mange små kontorer rundt i verden som også driver med vind.

Jobben min er både praktisk og teoretisk. Vi utfører vibrasjonsmålinger på moterer og girkasser samt strekklappmålinger på akslinger. Resultatene fra disse undersøkelsene gir oss verdifull informasjon om dynamikken til det vi undersøker, og i rene CSI-stilen kan vi finne ut hva som er galt med en motor, aksling eller girkasse. Vi blir ofte tilkalt hvis noe er galt, men vi driver også med en del forebyggende virksomhet. I tillegg utfører vi en del rene måleoppdrag på for eksempel NOx og CO2 utslipp fra båter. Kostnadene er enormt store også for en skipseier eller verft hvis et skip må ligge til kai eller ikke er klart i tide. På lik linje med produksjonsstans i et produksjonsanlegg.

Hvilke verktøy eller kunnskap har du mest bruk for fra studietiden? spør vi Jørgen:
– jeg bruker ikke ligningene fra eksamen i 2008 for å si det slik, men bruker mye av metodikken. Det er utrolig nyttig med erfaringen fra både rapportskriving, det å kunne lese og tolke rapporter, og følge den teknologiske tankegangen, forteller Jørgen.

– men du er ikke helt ferdig som student selv om du jobber, forteller Jørgen videre. Det er mye å sette seg inn i og lese seg opp i – gled dere, legger han til.

– Og til alle dere  førsteklassinger, legger han til: Bit tenna sammen, de to-tre første årene på Gløshaugen er alltid de hardeste;)

Tanker for fremtiden
I tillegg til å jobbe videre med vind, ønsker Jørgen også å jobbe litt med rekruttering da han i tillegg er utdannet lærer. På lengre sikt har han lyst til å jobbe i utlandet, for eksempel frister det å jobbe ved DNVs vindkontor i Seattle.


Studietiden

– ved NTNU

Jørgen begynte først på bachelorprogram fysikk (realfag) ved NTNU, studiet var krevende og han valgte å bruke et semester ekstra for å komme i mål med bedre karakterer.

Aldri for sent å snu...
- Hvis man stryker i et fag eller to kan det fort hope seg opp med eksamener semesteret etterpå, men hvis man skal bite over alle vanlige fag pluss "hengefagene", blir ofte resultatet at man gjør det dårlig i alle fag, forteller Jørgen.

- Jeg ville unngå dette og valgte og brukte ett semester ekstra på bachelorgraden. Dermed fikk jeg mere tid til UKA-engasjement og trening ved siden av studiene. I tillegg gav dette meg raskt utslag i bedre karakterer! Det er aldri for sent å snu - eller rett og slett stoppe litt, forteller Jørgen ivrig.

Utenlandsopphold
Desember 2007 var han klar for å gjøre noe helt annet noen måneder, og han tilbragte fem måneder i Pyreneene. Her stod han på ski samtidig som at han jobbet i sportsbutikk. I juni og juli samme år gikk ferden til Sveits, hvor Jørgen jobbet i en sommerleir for barn/ungdommer. Jørgen har tidligere bodd både i USA og Nice under oppveksten, og han behersker derfor både engelsk og fransk meget godt. Det blir aldri så lett og dra utenlands for å studere eller jobbe som når man er student, mener Jørgen. Derfor burde alle som får sjansen gripe denne. En kommer sjeldent til å angre på at man dro ut - heller på at en ikke dro…

Etter 8 måneder i utlandet var Jørgen klar for å studere igjen, fra 2008 til 2009 studerte Jørgen PPU, Praktisk Pedagogisk Utdanning, i Tromsø, deretter begynte han på masterprogram fysikk ved NTNU. Han likte valgfriheten som realfagstudiene gir.

En tverrfaglig masteroppgave
En tidligere sommerjobb i Tromsø, hvor han jobbet med analyse av vindfelt, hadde vekket nysgjerrigheten hans for fornybar energi. Jørgen hadde først et ønske om å jobbe med bølgekraft innenfor fornybar energi. Han tok mange fag innen strømningsrelaterte fag som fluidmekanikk og aerodynamikk, i tillegg til en del laboratoriefag. Interessen hans for å lære var størst når det gjaldt fag som hadde rot i "den virkelige verden", og ikke hos veldig teoretiske fag som kvantefysikk osv…

– Her kom valgfriheten ved instituttet for fysikk godt med. I løpet av bachelor og masterutdanningen har jeg tatt noen av de samme fagene som ved studieprogrammene bygg, marin, maskin, fysikk og matematikk, og energi og miljø. Etter samtale med en professor ved  Vannkraftlaboratoriet på NTNU, fikk jeg råd om at vind kunne være et smart valg med tanke på framtidige jobbmuligheter. Dermed endret jeg kurs fra bølgekraft til vindkraft, forteller Jørgen.

Slik gikk det til at Jørgen ønsket å skrive master om vindmøller, og han begynte med en sommerjobb ved vannkraftlaboratoriet ved NTNU, med påfølgende 60 studiepoengs masteroppgave innen vindkraft. Dette var en avtale som ble fin for alle parter. Vannkraftlaboratoriet fikk arbeidskraften og masteroppgaven hans, men han var fortsatt student ved Institutt for fysikk. Han ble en del av et team, som blant annet foretok CFD-analyse av vindmølleblad. CFD (computational fluid dynamics) er et stort dataprogram som er et viktig verktøy i slike sammenhenger. Han studerte hvordan vind- og luftstrømninger påvirker et vindmølleblad til store 10 MW vindmøller.

Den store søknadsprosessen
Jørgens tips til andre studenter som skal ut i arbeidsliver er:
Gå bredt ut og søk på alt, og tål et nei. Jobbsøking tar tid, sånn er det bare, men gjør man det ordentlig fra første stund kan man korte ned på tiden det tar før jobben er sikret. Jørgen traff DNV på stand under Næringslivsdagene ved NTNU. DNV har plass til alle og viser stor faglig bredde. Jørgen søkte jobb ved roterende maskineriavdelingen i Høvik på grunn av DNVs store satsning på vindenergi. Han er kjempefornøyd med sin første jobb etter studiene.
 

Tekst og foto: Marianne Sjøholtstrand /NTNU.

Bilde av Jørgen Tande, ansatt som ingeniør ved DNV, foto: M. Sjøholtstrand

Fakta om Jørgen og DNV:

  • Jørgen er 28 år, og har jobbet som ingeniør ved DNV siden 1. juni 2011. Han har bachelor- og mastergrad i fysikk ved NTNU som utdannelsesbakrunn, samt ett årig PPU
     
  • Hans arbeidsområde er fremdriftssystemer til båter samt kraftoverføring/girsystemer i vindmøller.
     
  • DNV opererer med stillinger som: konsulent, forsker og ingeniør. Dette er stillinger som er uavhengig av  utdannelsesbakgrunn.
     
  • Jørgen er leder for sosial komiteen i Young in DNV, en forening for unge ansatte. Aldersgrensen er at man skal føle seg "Young at heart". Her arrangeres det både sosiale og businessrettede tilstelninger
     
  • Jørgens tips til andre NTNU-studenter:
    - Stress ned – om man er ferdigutdannet når man er 24, 29 eller 32 spiller ingen rolle

    - Skal man være engasjert i UKA eller NTNUI et semester, så er det nok med et engasjement og skole det semesteret. Skal man trene masse, være hypersosial og engasjert, og i tillegg gjøre det bra på skolen går man rett i veggen. Velg med omhu hva du skal bruke fritiden din til, det blir gøy uansett hva du gjør!

    -  Tips om lånekassens ettergivning av PPU-studiet (Praktisk-Pedagogisk Utdanning ) for realister i praksis:
    En bør ikke ta dette studiet mellom en bachelor- og masterutdanning i realfag. Ta det etter mastergraden. Jørgen tapte 50 000 kr i tillegg til renter på dette...

"studietiden blir aldri slik som en tenker seg, men jeg hadde valgt akkurat det samme igjen!"