- Europas beste bygningsingeniører

Ferdig utdannede bygningsingeniører fra NTH i år 2010 skal kunne språk og være kreative. For å bli Europas beste må de også kunne "selge seg selv" og sine idéer.

Den eksterne arbeidsgruppen som la fram forslaget til fremtidens bygningsingeniørstudium: Adm, dir. Inge Dolve (Landsforeningen for bygg og anlegg) fra venstre, NTH- student Merete Kolstad, professor Tore H, Søreide (Reinertsen rådgivende ingeniører), og professor Hallvard Ødegaard (Inst. for vassbygging) bak. Miljødirektør Sidsel Sandelien (Vegdirektoratet), var ikke tilstede på møtet.
Foto: Åse Dragland
10. november presenterte en ekstern arbeidsgruppe sitt forslag til endringer ved dagens bygningsingeniørfag ved NTH. Et hundretalls oppmøtte i auditorium S2 fikk høre Inge Dolve fra Landsforeningen for bygg og anlegg, Tore Søreide, Reinertsen rådgivende ingeniører, professor Hallvard Ødegaard fra Institutt for vassbygging og student Merete Kolstad legge fram sine vyer rundt framtidens studium.

"BYGG- og MILJØTEKNIKK"

- Vi vet hva arbeidsmarkedet ønsker seg av nyutdannede bygningsingeniører fordi våre ansatte har nær kontakt med arbeidslivet, sa Inge Dolve.
- Derfor har vi forsøkt å lage et undervisningsopplegg som er slik at våre sivilingeniører blir blant Europas mest attraktive.
I det nye studieopplegget skifter fakultetet navn til "Bygg- og miljøteknikk". Første avdeling får et obligatorisk fagopplegg med matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologiske basisfag og bygningsingeniørfag. Fra annen avdeling vil det være fire studieretninger: Konstruksjonsteknikk, miljøteknikk, produksjonsteknikk og samfunnsteknikk. Innenfor hver av studieretningene er halvparten av fagene obligatoriske, mens resten kan settes sammen av studentene selv.
- Basisfagene fysikk, kjemi og matematikk er viktige og de må være byggrelaterte. I tillegg må NTH også tilby teknologiske basisfag innen bl.a. hydromekanikk, geoteknikk og materialteknikk, og ikke-teknologiske basisfag som etikk, kommunikasjonslære, miljø m.m., sa Tore Søreide i sin presentasjon.
- De to første årene av studiet skal NTH-studentene få mer fakta og basiskunnskap enn andre bygningsingeniører i Europa. Hele veien skal byggrelaterte eksempler krydre undervisningen og interaktive undervisningsmetoder skal virkeliggjøre hva det snakkes om. Studentene skal få forståelse for andre kulturer, bli dristigere og full av begeistring for egen bransje!

JOBBER MÅ SKAPES

Tilhørerne i salen fikk skissert opp et fremtidssamfunn anno 2010 der folk må være villige til å flytte, skifte jobb og være fleksible. Livsløpsboliger vil være en saga blott, bygninger vil skifte funksjoner og må være lette å endre, entrepenører må kunne stå ansvarlig for alt fra idé til markedsføring, transport vil bli stadig viktigere.
- Kunnskap vil bli en skjør sak med begrenset holdbarhet, mente Hallvard Ødegaard. - Derfor må fremtidens bygningsingeniører læres å lære, og livslang læring må være en grunnholdning hos alle lærerne ved NTH. Han understreket viktigheten av at NTHs lærerkrefter også må signalisere en forandringsvilje og entusiasme som kan smitte over på studentene.
- Uten dette kan NTH risikere å bli utkonkurrert i fremtiden og tvunget ut på gata for å selge studieplassene sine.
- Kanskje burde studentene få halvparten av dagens bevilgninger til høgskolen, simpelthen for å kjøpe seg undervisning av den beste læreren, provoserte Dolve.
Mange av dagens studenter har problemer med å holde et møteinnlegg, eller ringe opp en person. Fremtidens bygningsingeniører må beherske språk og kommunikasjon. Ifølge arbeidsgruppen må studentene trenes og tvinges til fremmedspråklige lærebøker, engelske forelesninger, og at flere av de muntlige og skriftlige rapportene underveis i studiet presenteres på et annet språk enn morsmålet.
- Vi må utnytte sider der Norge står sterkt, som betongteknologi, offshore og marin teknikk, men vi må lære det vi er svake på, nemlig salgssiden , sa Dolve.
- Den gode gamle kremmersjelen må få høystatus igjen. En bygningsingeniør som ikke er entusiastisk og kan "selge seg selv" og sine idéer, kommer ikke til å ha noe å gjøre framover.
DISKUSJON
En rekke eksterne representanter fra arbeidslivet var invitert til møtet for meningsutveksling om forslaget, og det var stort sett godord å høre fra bedrifter som Selmer AS, AS Anlegg og Prosjektering AS. Flere bekreftet ingeniørers manglende evne til kommunikasjon og kontakt utenom sitt eget fagfelt, og at det var behov for å få gjort noe på området.
Mange i salen var redde for at en for sterk grad av spesialisering og ekspertise innen bygningsfaget ville gjøre det lettere å bli sjaltet ut i arbeidslivet, samtidig som andre betonet at man trengte varierte typer bygningsingeniører. At basisfag og basiskunnskap var det som ga best fleksibilitet og bredde, var samtlige enige om.
Fakultet for bygningsingeniørfag vil nå arbeide videre med forslaget fra arbeidsgruppen. Ifølge tidsplanen skal en skisse for det nye studiet leveres innen 1. februar l995.
- Vi ønsker å få denne så gjennomarbeidet som vi makter, sier dekanus Eivind Bratteland ved Bygg, - Derfor har vi startet på et overordnet plan i stedet for å pusse på det som allerede eksisterer.

ÅD

Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no