PBL i medisinerstudiet

Medisinerstudiet i Trondheim er oppbygd etter PBL-metoden og har gode erfaringer med studieformen så langt. Evalueringsrapporten fra første semester forteller om toppmotiverte studenter og resultater over all forventning. Stikkordene for undervisningsformen er fagintegrasjon, tidlig pasientkontakt og færre forelesninger.

I praksis fungerer opplæringa ved at studentene kommer sammen i grupper på sju-åtte personer to ganger i uka.

EGNE LÆRINGSMÅL

Sammen med en veileder tar de utgangspunkt i en autentisk pasientbeskrivelse, der studentene på egen hånd diskuterer de aktuelle problemstillingene og setter opp egne læringsmål. Deretter går ferden mot lesesal og bibliotek for å innhente og innlære kunnskap om temaet. Dette blir diskutert og gjennomgått på neste gruppemøte. I annen del av gruppetreffet får studentene en ny pasientbeskrivelse og går løs på neste problemstilling. Veilederens rolle er å fungere som rettleder og koordinator. Det er studentene som skal vare aktive, ta ansvar for egen læring og vise fram det de kan for gruppa. Gjennom diskusjoner lærer de seg å sette ord på det de lærer og får demonstrert sin forståelse av emnet.

MØTER PASIENTENE TIDLIG

I det tradisjonelle medisinerstudiet må studentene vente to og et halvt år før de møter pasientene. I Trondheim skjer dette omtrent fra første dag. Studentene får nær kontakt med praktisk medisin i form av klinikker hvor lærer og student snakker med, og undersøker en pasient med en bestemt lidelse. Det aktuelle tilfellet blir utgangspunkt for det studentene skal arbeide med den uka. Parallelt med dette blir studentene utplassert i allmennpraksis et visst antall timer.

LANGT FÆRRE FORELESNINGER

I forhold til tradisjonell undervisning er antall forelesningstimer redusert med 80 prosent. Forelesningene konsentrerer seg om stoffområder som er spesielt kompliserte og vanskelig å forstå, eller lærestoff som ennå ikke er behandlet i lærebøker. Resten av teorien må studentene tilegne seg på egen hånd. De forskjellige fagene leses parallellt for at de skal få en helhetlig forståelse av det de holder på med. Undervisningsmodellen krever flere arbeidstimer enn den tradisjonelle, men dette blir tatt hensyn til under utarbeidelsen av timeplanen. Studieplanene blir satt opp for et halvår av gangen. Den korte planleggingstida gir rom for forandringer og tilpasninger underveis.

Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no