Fra data til film

I sommer var Geir Bruskeland (26) ferdig siv.ing fra institutt for datateknikk og telematikk. Nå har han tatt pause fra data og koser seg med å lage melodramatisk film.

Geir Bruskeland valgte utdanning i noe så forskjellig som data og film og håper han får bruk for begge i en framtidig jobb.
Foto: Synnøve Ressem

Filmen han holder på med er et grunnfagsprosjekt ved institutt for Drama, film og teater på Dragvoll, hvor den nybakte siv.ingen har gått siden i høst. Foreløpig har han gitt seg selv ett år til å boltre seg i sin andre store lidenskap, som er film. Hadde han sluppet å bekymre seg over et galopperende studielån skulle han gjerne ha blitt der lenger. Mye lenger.

HEKTET PÅ DATA OG FILM

Spranget fra teknikkens verden på NTH til det mer kreative filmstudiet er ikke uttrykk for at Bruskeland føler at han har satset på feil hest.

- Jeg begynte å studere data fordi jeg var glødende opptatt av datamaskiner, forteller han. - Det er jeg fortsatt. Men i løpet av studiet ble jeg minst like hektet på film. Mange gir seg selv et friår når de er ferdig med utdanningen og drar f.eks. på reise verden rundt. Jeg ga meg et år med film. Dette blir ikke noe avslapningsår i vanlig forstand, for vi må jobbe hardt. På mange måter opplever jeg at dette studiet er hardere og mer krevende enn NTH-studiet. Vi har fem timer forelesning daglig og mye teori vi skal igjennom i tillegg til praktisk og kreativ jobbing. Jeg har aldri vært så flittig og jobbet så mye før. Jeg lærer masse.

Så hermed kan du ta livet av myten om at AVH-studentene bare surrer omkring og ikke er seriøst opptatt av studiene?

MANGE MYTER

- Jeg innrømmer at det er mange myter om AVH-studenter i NTH-miljøet, og vice versa. NTH-studentene synes gjerne at AVH-studentene er freakete surrekopper. Her oppe møter jeg fordommer om at alle NTH-studenter er broilere og stivbente strebere. Det er klart det er store forskjeller, som jeg merker meg med stor interesse. NTH-miljøet har tradisjon for å være konservativt, noe som avspeiler seg i væremåte, omgangsform og klesstil så vel som i politikk. AVH-miljøet er mer uensartet, her finner du innslag av det aller meste. Jeg synes NTH-miljøet fungerer svært godt sosialt, bl.a. gjennom aktive og tradisjonsrike linjeforeninger. Studentene vet at de skal være sammen i fire og et halvt år og blir godt kjent med hverandre. AVH-studiet preges av at folk kommer og går. Studentene tar ett og ett fag og skifter kanskje til og med universitet underveis. Dermed blir det vanskelig å organisere det sosiale. Det blir vanskelig å holde kontinuiteten.

Apropos klesstil og væremåte. Det virker ikke som at du skiller deg spesielt ut fra medstudentene på Dragvoll?

- Nei, men jeg hadde faktisk svarte bukser og ring i øret da jeg gikk på NTH også! Jeg var kanskje en litt atypisk NTH-student. Jeg trivdes og hadde mange venner i NTH-miljøet, men jeg hadde alltid god kontakt med resten av studentmiljøet. Blant annet var jeg aktiv i Studentersamfundet, og der går jo alle slags folk.

Hva opplevde du som den største overgangen fra NTH?

- Den første sjokkopplevelsen kom allerede den første uka, da en foreleser i filmteori begynte å snakke voldsomt mye om følelser. Han nøyde seg ikke med å snakke, - han viste dem også. Det var en sterk opplevelse. På NTH snakket vi ikke om følelser men om tall og teknikk....

FRAMTIDSUTSIKTER

Bruskeland stortrives med studenttilværelsen men er innstilt på at han snart må begynne å se seg om etter en jobb.

Hva har du mest lyst til å jobbe med?

- Jeg har ikke tenkt på det i detalj og har ikke begynt å orientere meg noe særlig i jobbmarkedet ennå. Det er fristende å jobbe med film eller video, men det norske filmmiljøet er lite. Jeg skulle gjerne finne en måte å kombinere film og data. Det burde være mulig, for vi ser et voksende marked for multimedia og stadig nye måter å bruke video, lyd og bilder på dataskjerm.

Hvordan fant du på å begynne ved NTH og hvordan opplevde du studiet?

- Det var ganske tilfeldig. Da jeg gikk ut fra videregående (i Tønsberg), visste jeg ikke om NTH engang. Jeg visste at jeg hadde lyst på noe innen data, men nå i ettertid ser jeg at jeg ikke hadde noen klare framtidsutsikter på den tida. Jeg søkte jeg meg inn ved distriktshøgskolen, men tilfeldighetene gjorde at jeg begynte å jobbe ved Norsk Data istedet. Der kom jeg i kontakt med personer som overbeviste meg om at den beste datautdanningen i Norge skjer ved NTH. Slik ble det til at jeg havnet der, etter at jeg var ferdig med militærtjenesten. Jeg fikk en veldig brå studiestart og følte at jeg kom på underskudd faglig sett i begynnelsen. Det ble mye skippertakjobbing. Men jeg fant meg svært godt tilrette sosialt og var opptatt av mange andre ting på fritida. Selve studiet ble mest interessant da vi begynte med prosjektarbeider. Vi hadde et hardkjør foran hver eksamen, men det gikk stort sett bra.

STARTET I FILMKLUBBEN

Når kom den store interessen for film?

- I andreklassen ble jeg trukket med av en kamerat på Trondheim Filmklubb. Det førte snart til at jeg ble fullstendig hekta. Jeg var, og er fremdeles, opptatt av data, men nå ble film mer og mer altoppslukende interesse. I begynnelsen var det selve handlingen i filmen, det å se på film, som var det store. Etterhvert som jeg kom inn i det ble jeg opptatt av håndverket, - måten filmen var laget på. Jeg investerte i videospiller og satt ofte og så filmer midt på natta, om og om igjen. En stund senere kjøpte jeg videokamera og begynte å ekperimentere på egen hånd. Siden har det bare ballet på seg.

Hva er den største utfordringa?

- Den kreative delen av studiet. Jeg kommer borti ting jeg aldri har gjort før, for eksempel å skrive manus og spekulere ut dramatiske virkemidler. Dette er ukjent terreng, men veldig spennende. Akkurat nå holder jeg på med en kortfilm. Jeg har valgt en melankolsk lydbit og har bestemt at temaet skal handle om et siste måltid.