Fra fysikk til medisin

Nesten ferdig med fjerdeåret ved fysikk på NTH kuttet Lars Eilertsen (24) over tvert og begynte på medisin. Studieoppleggene er så forskjellig som dag og natt og han finner styrke og svakhet ved begge.

Tidligere NTH-student Lars Eilertsen stortrives på medisinerstudiet og har mye positivt å si om PBL-metoden.
Foto: Synnøve Ressem
Eilertsen begynte ved NTH med store forventninger. - Jeg valgte fysikk fordi jeg hadde gode erfaringer med faget fra videregående skole, forteller han. - Jeg syntes fysikk var spennende og hadde forventninger om at studiet skulle være både filosofisk og praktisk rettet. Jeg gledet meg til å trenge dypere inn i nye og spennede teorier. Samtidig hadde jeg behov for å sette teorien i praktiske sammenhenger. Jeg synes det er vanskelig å forstå teori hvis jeg ikke skjønner hva den kan brukes til.
NTH-studiet ble en stor skuffelse. - Etter kort tid forsvant alt som smakte av inspirasjon og alt ble et stort ork. Jeg fikk mindre og mindre lyst til å jobbe og begynte å kutte ut forelesningene. Etterhvert ble det til at jeg stormleste foran hver eksamen og brukte resten av tida til andre ting.
Hva skjedde?
- Jeg syntes jeg mistet kontakten med faget. De spennende teoriene jeg hadde forventninger om, ble begrenset til uhorvelige mengder matematikk og ligninger. Jeg følte at jeg hadde havna i et upersonlig system der jeg fikk liten kontakt med fakultetet og de som underviste. Det var lite kommunikasjon. Til og med på forelesningene var det stille. Ingen stilte spørsmål, ingen innbød til diskusjon. Jeg hadde vanskelig for å se nytten av undervisninga og gikk over til å lese på egen hånd.
Hvorfor ble det slik?
- Jeg tror forklaringen ligger i selve studiesystemet. Studiet er ikke lagt opp til at du skal lære et fag på enklest mulig måte. Den største utfordringen er ikke å mestre det faglige, men at du klarer å hanskes med systemet. Holdningen er at du må skjønne det og innpasse deg, ellers kan du bare ha det så godt. Dette uttrykker en arroganse som provoserte meg veldig.
Hva er den største forskjellen ved overgangen til medisin?
- For det første har vi den fordelen at studiet er nytt og spennende, også for dem som legger opp studiet. Dermed får vi ekstra mye oppmerksomhet, og det synes jeg er bra. Jeg har mer teori enn før, men istedet for å ta de store skippertakene må jeg jobbe jevnt. Dette er nødvendig fordi studiet er lagt opp slik at vi hele tiden må bruke teorien for å løse konkrete problemstillinger. Fordi det er kort avstand mellom teori og praksis blir det langt mer interessant å lese. Jeg har aldri følt at læringa har gått så smertefritt som nå.
Men Eilertsen er ikke blind for at det finnes svakheter ved studieformen.
- Jeg synes det er skummelt at vi ikke har et fast pensum å forholde oss til. Det er vanskelig å vite hvor dypt en skal gå. Det er mange forskjellige emner å sette seg inn i og vanskelig å vite hvor en skal avslutte.
Tror du at et lignende studieopplegg kan brukes på NTH?
- Jeg ser noen hindringer, først og fremst av praktisk art. Medisinerstudiet har den fordelen at en stor del av praksisen kan utføres på RiT, mens NTH må søke til utenforliggende bedrifter. Det må i tilfelle jobbes mye for å etablere nettverk ut i miljøene.
Er det bittert å tenke på at du pådrar deg dobbelt studielån fordi at du valgte feil i utgangspunktet?
- Jeg tenker ikke på NTH-årene som bortkastet, men har faktisk intensjoner om å fullføre studiet. Jeg har tross alt bare et par fag, et prosjektarbeid og diplomet igjen. Ønskedrømmen er å finne en måte å kombinere utdanningene på, fortrinnsvis innen forskning.
Opplever du å ha noen fordeler av å ha gått på NTH?
- De største fordelene er at jeg er uredd for tekniske ting og at jeg er trenet til å lære fort.

Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no