TEMA: NYE STUDIEFORMER

Fakultet planlegger å innføre Problembasert læring (PBL)

Vekk med fagplaner, pensumlister, auditorieforelesninger og skriftlige eksamener. Fram for et mer praktisk orientert studium der læringen blir organisert gjennom gruppearbeid, selvstudier og fritt valg av litteratur og ressurspersoner. Dette er hovedingrediensene i et forslag om ny studieform ved Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap. Den nye studieformen kan tidligst settes ut i livet fra høsten 1996.

Synnøve Ressem

I kjølvannet av Virksomhetskomitéen oppnevnte studieutvalget ved fakultetet en arbeidsgruppe som skulle utrede en ny studieform. Nå foreligger utredningsrapporten (POS-rapporten), som har høringsfrist til 1. februar neste år. Rapporten beskriver en helt ny måte å organisere studiet på med utgangspunkt i en ny pedagogisk læringsmodell, problembasert læring(PBL).

FOR DÅRLIG

- Utgangspunktet vårt er at det er alvorlige svakheter i dagens studieform, sier Jarand Rystad, som har vært med i utredningsgruppen. Rystad er stipendiat ved fakultetet og holder på med en doktoravhandling om pensumtradisjonene i høyere utdanning.

- Vi mener at studiet er preget av manglende helhet og relevans, - manglende samsvar mellom teori og praksis, forteller han.

- Studentene opplever ofte at de blir fremmedgjorte overfor fagene. Dette har sammenheng med ensidig vektlegging av teori og en enveis kunnskapsformidling som ikke legger vekt på å utvikle selvstendig og kritisk tenkning. Studentene blir gående i en slags kunstig og isolert skoleteori-verden der de får liten bevissthet om hva profesjonell dømmekraft innebærer. Dermed har de lett for å miste den entusiasme, iver og engasjement som preger de fleste når de begynner studiet, forklarer Rystad.

TEORI OG PRAKSIS

Den tradisjonelle studieformen bygger på det rasjonalistiske kunnskapssynet som hevder at kunnskap er teorier om verden. Opplæringen skjer ved at teorien blir overlevert fra lærer til student. Problemorientert studieform, POS, bygger på at kunnskap blir opparbeidet gjennom praktisk erfaring. Her skal læringen organiseres rundt realistiske problemstillinger, i nær kontakt med yrkesliv og forskning.

- Tanken er at studentene fra første dag skal arbeide i situasjoner som ligner på det de vil møte som profesjonelle yrkesutøvere. I situasjonene skal studentene kunne identifisere seg med bestemte roller, som for eksempel leder, analytiker eller teknisk ekspert. Slik får de trening i å utvikle dømmekraft på akkurat det nivå hvor de senere skal ta beslutninger. Studieformen legger stor vekt på at opplæringa skal ha helhet og sammenheng. Det er viktig at studentene får forståelse for det overordnede målet med læringen før de fordyper seg i detaljene.

HOVEDMÅLSETTING

I tråd med denne tankegangen har utredningsgruppa formulert en overordnet målsetting for studiet. Dette er også nytt, - dagens studieplan har ingen slik målsetting. Forslaget til målsetting inneholder blant annet en definisjon av hva en sivilingeniør er, hvilken yrkesrolle han skal fylle og hvilke egenskaper studentene bør utvikle i løpet av studietiden. Meningen med en slik hovedmålsetting er at den skal kunne brukes som verktøy for å måle resultat og kvalitet på de enkelte delene av studiet underveis.

I det nye studieopplegget vil de tradisjonelle fagene bli erstattet med moduler hvor man gjør én ting av gangen, i form av prosjekter eller problembasert læring. Fag som f. eks. fysikk og statistikk vil ikke lenger bli undervist som egne fag med egne eksamener. Men i den grad det er behov for det, vil fagene fungere som støtteområder inn mot problemområdene. Studentene vil ha de samme basalfaglige bøkene som før, men vil bruke dem annerledes. I stedet for å gå på forelesninger skal studentene tilegne seg kunnskap gjennom gruppearbeid, selvstudier og ekskursjoner. Datamaskinen vil være et viktig hjelpemiddel i alle fag. Ønskesituasjonenen er derfor at hver student skal ha fast kontorplass med nettverkstilkoblet PC.

SEKS FAGPROFILER

Utredningsgruppa foreslår at den faglige fordypningen skal være organisert omkring seks fagprofiler. Innenfor hver fagprofil tilbys det fordypning på tre nivåer, kalt "rekrutt", "kompetent" eller "ekspert". Studentene skal oppnå rekruttnivå innenfor alle fagprofilene, kompetent nivå innenfor tre og ekspertnivå innenfor èn. Ingeniørfag, økonomisk/administrative fag og basisfag er integrert i fagprofilene. I tillegg er det lagt opp til egne terminer med samfunnsfag og vitenskapsteori. Det er også satt opp temauker omkring ledelse, etikk, kulturforståelse, presentasjonsteknikk, skriving og kreativitet.

Studieåret er delt inn i fire terminer, hvorav den ene skal brukes til et større prosjektarbeid som blir hentet fra yrkesliv eller forskning. De andre skal brukes til problembasert læring. Da skal studentene jobbe i faste grupper som hver uke får utlevert en beskrivelse av en realistisk situasjon hentet fra yrkeslivet. Samtidig får de en ressursliste med forslag om litteratur og ressurspersoner. Ut fra dette skal studentene selv sette opp egne læringsmål og en plan for hvilke kilder de vil oppsøke. Det skal også arrangeres ukentlige seminarer med forelesninger og diskusjoner omkring det som er ukens tema. Resten av tida skal studentene disponere fritt til selvstudier, ekskursjoner og samtaler med ressurspersoner.

- Målet er at studiet hele veien skal oppleves som engasjerende, meningsfylt og relevant og at studentene får trenet opp en reell handlingskompetanse for yrkeslivet, sier Rystad.

- Ambisjonen er at studentene skal være både mer teoristerke og mer vitenskapelig innstilt når de går ut enn tilfellet er i dag.

Den nye studieformen kan tidligst settes ut i livet fra høsten 1996. Rystad opplyser at reformen vil være økonomisk ressurskrevende i oppstartingsfasen, men regner med at den blir billigere enn dagens studieform på sikt. I tillegg til Rystad har arbeidsgruppen bestått av professor Stein Wallace, Institutt for økonomi, amanuensis Per Sletten og stipendiat Sveinung Skule fra ORAL og studentene Gunvor Bay og Klaus Hansen.

- Det fins mange andre måter å lære på enn tradisjonelle auditorieforelsninger, sier stipendiat Jarand Rystad, som har vært med på å utrede ny studieform ved Fakultet for økonomi og arbeidsvitenskap.
Foto: Synnøve Ressem

- Frykter isolasjon

POS-rapporten har fått blandet mottakelse så langt. - Reaksjonene varierer fra sterk optimisme til dypeste pessimisme, forteller fakultetsdirektør Helge Gravås ved Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap.

I og med at rapporten ikke er behandlet formelt ennå kan han kun bidra med sine personlige betraktninger av reformforslaget.

- Først og fremst synes jeg vi har fått et uhyre spennende dokument som inneholder mange utfordringer, men også flere åpenbare svakheter, sier han.

- Jeg er ikke i tvil om at vi bør ta ibruk PBL på NTH. Men jeg tror ikke det er mulig å reformere hele studieopplegget over natta. Som kjent tar det tid å lære gamle hunder å sitte.

Gravås er mest betenkt over at en omlegging av studieformen skal føre til at fakultetet blir isolert fra resten av NTH.

- Jeg er redd for at vi skal bli en særegen gjeng som får liten kontakt med resten av miljøet. Vi risikerer at studentene våre får liten kontakt med de andre og det blir vanskelig å samarbeide med andre fakulteter. Jeg ser også at overgangen fra Ingeniørhøgskolene kan bli vanskelig innenfor et nytt studieopplegg. Magefølelsen min reagerer også over ressursregnskapet i rapporten. Den sier meg at omleggingen vil bli langt mer ressurskrevende enn det rapporten tilsier. Erfaringsmessig vil enhver endring av organisasjonen koste mye.

- Omlegging av studiet krever langvarige forberedelser og kan tidligst iverksettes fra høsten -97, mener Gravås.

- Omstillinga må skje både fysisk og psykisk. Det blir selvsagt ikke bli lett for den som har drevet tradisjonell undervisning i mange år og plutselig skulle gå over i en helt ny rolle som veileder. Sånt vil ta tid.

Selv hører Gravås til dem som utelukkende har gode minner fra studiedagene på NTH.

- NTH-studiet har mange gode kvaliteter, slår han fast. Det betyr ikke at han ikke ser behov for at mange ting kan gjøres annerledes.

- Men jeg ønsker at omlegginga skal skje gradvis, framhever han. - Vi kunne for eksempel starte med et knippe fag i tredje årskurs, hvor vi allerede jobber en del tverrfaglig. Jeg tror imidlertid det er viktig at vi tar oss god tid og lærer av erfaringene underveis.

Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no