Norges Forskningsråd:

Overlever ikke 1998?

Norges Forskningsråd er en systemfelle med så mange innebygde motsetninger at organisasjonen ikke vil overleve år 1998, spår professor Arne Jensen ved NTH. Han mener politikerne har satt Forskningsrådet i en evig kattepine ved å overlate organisasjonen det nasjonale, politiske ansvaret med å fordele penger til ulike sektorer innen norsk forskning.

- Før opprettelsen måtte politikerne selv ta ansvaret for hvor mye de ulike (gamle) forskningsrådene skulle få. I dette valget lå det en politisk prioritering av de forskningsområdene som hadde (og har) strategisk betydning for landet. I prinsippet får nå fagfolkene i
Forskningsrådet pengene som en pott, og må selv finne ut hvilke områder det skal satses på. Dermed sitter de i fella. Forskningsrådet er en faginstans, og skal ikke fatte politiske avgjørelser. Hver gang det skal fordeles penger, vil det oppstå krangel mellom hovedstyre og områdestyrer. En total mangel på hovedretningslinjer gjør ikke situasjonen enklere. Det er dette som er årsaken til handlingslammelsen i rådet, som nå har vart i to år. Systemfellen har som kjent tvunget både direktør og styreformann til å gå, og det har naturlig nok vært svært vanskelig å finne nye folk til å bekle rollene som syndebukker i et umulig system, sier Jensen.

Dekanus Arne Jensen mener at både Forskningsrådet og UNIT med politikernes hjelp har utviklet seg til å bli "systemfeller".
Foto: Gøril Klemetsen

ANSVARSFRASKRIVELSE I ALLE LEDD

- Det gjør ikke saken bedre at landet for tiden bare aner konturene av en forskningspolitikk. Vi mangler også en klar teknologipolitikk og industripolitikk. Det forligger heller ingen koordinering mellom disse områdene. En stund hadde vi riktig nok noen nasjonale satsningsområder, men disse var mer eller mindre tilfeldig valgt. I dag er det færre og færre som tar dem alvorlig. Mangelen på slike overordnede, politiske føringer gjør oppgaven desto verre for Forskningsrådet, påpeker Jensen.

- Norges forskningsråd på sin side har ennå ikke fått somlet seg til å lage en overordnet forskningsstratgi. Nå lover man at den skal foreligge høsten1995. I mellomtiden dytter rådet ansvaret for prioritering og fordeling av midler nedover i systemet til områdestyrene - som i sin tur flytter avgjørelsene enda lenger ned. Dette har ført til at fagfolk ved de ulike institusjonene - som f.eks. ved NTH - nå gjør det arbeidet politikerne og Forskningsrådet skulle gjort. Dette er selvsagt umulig. Resultatet er bl.a. at forskningsaktiviteten rammes. Forskningsgrupper faller fra hverandre, alle større prosjekter som krever en nasjonal satsning blir umulige, og vi bruker stadig mer tid til administrasjon og å fylle ut søknader. I tillegg faller mitt eget fagområde, som er bioteknologi, utenfor den organisatoriske "boksologien" i Forskningsrådet. Faktisk er det pr. i dag lettere å få støtte til langsiktig forskning fra industrien. Forskningsrådet prioriterer merkelig nok kortsiktig, anvendt forskning i langt større grad enn selv det gamle Teknisk-naturvitenskapelige forskningsrådet gjorde, sier han.

"LOOK TO USA"

Norge har mye å lære av hvordan man nå legger opp forskningspolitikken i USA, mener Jensen.
- Der har man et nylig dannet et føderalt forskningsråd på toppen. Her sitter lederne for alle departementene under ledelse av presidenten selv. Rådet har ikke noe budsjett, men lager retningslinjer til departementene og andre organer som finansierer USA`s forskning, forteller han.
Jensen mener "systemfellen Forskningsrådet" kan sammenlignes med "systemfellen UNIT". Med utkastet til ny universitetslov begår politikere og departement den samme feilen også her. Ansvaret for teknologiutdanningen dyttes nedover i systemet til kollegiet ved et regionalt universitet, som hverken kan eller bør lures inn i "idiotrollen" med på den ene siden å fordele midler til nasjonal teknologiutdanning og -forskning, og på den andre siden regional medisin/humaniora/ samfunnsvitenskapelig forskning og utdanning. De innebygde motsetningene dette innebærer vil til slutt også sprenge denne organisasjonen, tror Jensen.
- I likhet med UNIT burde påfunnet med Forskningsrådet aldri ha vært satt ut i live. Dessverre var Norges fiskeriforskningsråd alene om å advare mot det sistnevnte prosjektet. De andre støttet ideen helhjertet, trolig av redsel for å bli kalt "reaksjonære" eller å framstå som "lite progresssive". Den eneste måten Forskningsrådet nå kan redde ansikt på, vil trolig være å bygge på områdestyrene og den gamle modellen med direkte tildeling av midler fra Storting og regjering. Nytten av felles postkasse, samt samlokalisering og felles drift/vedlikehold, personal- og økonomiavdeling vil forstsatt være gode grunner til å beholde samlokaliseringen. Dette vil da da være det eneste som er igjen av Hernes` sprø påfunn, sier NTH-professor Arne Jensen, som er dekanus ved Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi og formann for høgskolens Professorforum.

AK

Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no