Ingeniøren i litteraturen

Ingeniøren som helt, skurk og elsker.
(Utgitt av Norske Sivilingeniørers Forening 1994)

Informasjonsdirektør Tom Dalbak (NIF) og Grete Dahl (Deichmannske Bibliotek) har gjort en imponerende jobb ved å hente fram en samling ingeniørportretter i norsk litteratur fra 1879 til vår tid. Her finner vi utdrag fra både Hamsun, Bjørnson, Bojer, Fløgstad, Grieg, Obrestad, Falkberget Hoem og Hoel, for å nevne noen kjente forfattere. Vi har imidlertid valgt noen setninger fra en mindre kjent forfatter, nemlig:
Georg Brochmann. Boken heter "Dødståken" (Den store ødelegger), og ble utgitt på Nasjonalforlaget A/S, i Oslo 1931. (Sitatene er hentet fra fra sidene 5-9).

"Dette var mandag før påske, og det var i Trondhjem.

Den lille studenterby med sine vakre gamle trebygninger og brede gater lå der tilsynelatende helt uberørt av den store verdens gjenvordigheter og ødeleggelser-uberørt fremfor alt av den uhyggelige og uforklarlige dødståken som nu ellers herjet i Europa og la den gamle ærverdige verdensdels store byer øde. Uberørt også av de fryktelige tumulter, plyndringer og massakrer som fulgte i dødståkens spor.
Og dog foregikk der i Trondhjem nettopp da ting som i høieste grad hadde med dødståken å gjøre. Akkurat den dagen ble dødståken gåte løst på et laboratorium ved Norges tekniske Høiskole. Og mannen som gjorde dette var atter Snorre Kiær, professor i geofysikk Snorre Kiær.
I måneder hadde han arbeidet på gåtens løsning, gradvis hadde han cirklet inn problemet, inntil han i dag hadde grepet om dets kjerne. Men ennu ante han selv ikke rekkevidden, de konsekvenser han senere blev nødt til å trekke av sin opdagelse. Han hadde bare holdt sig til opgavens strengt naturvidenskapelige del. Men nu hadde han løst den, og derfor var det at han kysset Haldis så voldsomt.
Enkelte menn er slik at de føler en voldsom trang til å elske en kvinne når de har gjort et godt arbeid.
Snorre Kiær hørte til disse menn."

Geofysiker, professor Snorre Kiær og hans assistenter løser dødståkens gåte i laboratoriet på Gløshaugen.


Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no