NTH`s mest eksklusive jentegjeng

Linje for datateknikk og teknisk kybernetikk ved Elektro og data er NTHs mest jentefattige linje. Av studentene som startet i høst er det 112 gutter og bare 7 jenter!

- Alle guttene vet om oss. Vi er liksom så lett synlige i bildet, sier Grete Røed, Mille Paasche-Aasen og Idun Langbakk. De er tre av jentene i den eksklusive gjengen. Selv synes de det er rart at ikke flere jenter velger data. Det kan jo ikke være verre enn fag som fysikk og matematikk? For ikke å snakke om Elkraft og elektronikk??

Denne eksklusive lille jentegjengen går sammen med 112 gutter på linje for datateknikk og teknisk Kybernetikk: Bakerst fra v. Guri Løberg, Anne Marte Hjemås, Marita Midthaug. Foran fra v.: Grete Røed, Mille Paasche-Aasen og Idun Langbakk. (Lu Manyi var fraværende da bildet ble tatt).
Foto: Jens Søraa

HELLER NTH ENN UiO

Hvorfor begynte dere her ?
- Jeg tenkte å gå på matte/informatikk på Blindern, men fant ut at NTHs opplegg var mere strukturert, forteller Mille.
- Samfunnet vil få stadig større behov for behandling av datamengder, og siden jeg synes logisk tenking er morsomt, tror jeg at jeg kommer til å like meg her.
- Jeg begynte på arkitektur, men gikk over til datateknikk etter kort tid. Litt tilfeldig, men jeg fant meg ihvertfall ikke tilrette som utfreaka kunstner, sier Grete. Idunn Langbakk er helt sikker på at hun vil trives med faget siden hun har luktet litt på studiet tidligere og jobbet et år i bransjen. Hun tror NTH har fått et uheldig stempel på seg når det gjelder data og jenter,- noe som fører til at færre søker hit.
- Det var få jenter på Blindern på data, men likevel flere enn her, sier hun.

KJØNNSFORSKJELLER

Jentene har merket seg at de fleste guttene "i klassen" har holdt på med data lenge og gjerne driver på med PC´n sin på fritida, mens de selv knapt har vært borti fagfeltet.
- Mange av guttene har en litt overlegen holdning til faget og prater nonchalant om "at de kanskje skal stikke innom den og den forelesningen hvis de får tid...", sier Idun.
- Guttene er mere nysgjerrige enn oss, mener Mille. - Selv har jeg hatt datamaskin i mange år, men aldri drevet med programmering, bare tekstskriving.
De tre jentene tror det første halvåret blir verst. Holder de ut til jul, skal det nok gå bra.
Er data et samtaleemne for dere på fritiden?
- Nei. Det går ikke an å prate om data med veninner. Guttene studerer vel mer sin fritidsinteresse, mens vi har andre interesser utenom studiet. Å diskutere FOR og WHILE-løkker er imidlertid en flott innfallsport for å komme i prat med gutter, ler Mille.
I dag er det bare hun av de tre jentene som har datamaskin på hybelen. Idun har tenkt å skaffe seg en i nærmeste framtid. Alle tre mener det er viktig at det kommer kvinner inn i databransjen.
- Vi har andre måter å løse problemer på og ser andre ting og problemstillinger enn menn gjør.

ÅD

- Flere jenter på 50-tallet!

- Data var faktisk i mindre grad et "guttefag" på slutten av 1950-tallet enn det er nå, sier Karen Sparck Jones. Hun er en av pionérene i forskning på kunstig intelligens og språkbehandling i datamaskiner.

Samfunnet sier at datafag ikke er noe for jenter. Derfor er det så få av oss, sier forsker Karen Sparck Jones.
Hun er også sterkt opptatt av hvordan rekrutteringen av jenter til teknologiske fag kan styrkes. I forbindelse med at Sparck-Jones holdt en gjesteforelesning ved NTH 20.oktober, ble hun intervjuet av "Computerworld". Etter å ha arbeidet med datavitenskap i snart førti år opplever hun nå - mot alle odds - at hun får færre og færre kvinnelige kolleger.
- Det er ingenting i våre gener som tilsier at kvinner skal være mindre interessert i ny teknologi enn menn. Jeg tror den lave kvinneandelen har sammenheng med at kvinner og menn oppfatter datafag forskjellig, og at samfunnet ikke oppfordrer jenter til å gå inn i dette feltet, sier Sparck Jones til Computerworld.
- Dessverre er sjelden mødrene et positivt forbilde for døtrene sine når det gjelder PC-bruk og det lages få dataspill som apellerer til jenter. Hvis jentene ikke er blitt interessert i EDB innen de er 14-15 år, er det i mange tilfeller for sent, frykter forskeren.
Det gjør heller ikke situasjonen bedre at få jenter blir oppfordret av skolerådgivere til å ta datafag når de skal vurderer yrkesvalg.
Til daglig arbeider Sparck-Jones i datalaboratoriet ved Universitetet i Cambridge. For tiden er hun også president for The Association for Computational Linguistics og fellow i The American Association for Artificial Intelligence.

Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no