Alf O. Brubakk skapte mediastorm:

Angrer ikke på at han sto fram

- Åpenhet er ikke lett, men jeg har ikke angret et sekund på at jeg sa ifra, sier Alf O. Brubakk. Fysiologiprofessoren vet hva det koster å si ifra etter at han høsten 1990 tråkket en stor næringslivsbedrift ettertrykkelig på tærne og skapte mediastorm.
Det hele begynte med at kontrastvæske ble brukt i dyreforsøk med gris. Grisene reagerte voldsomt på stoffet, og Brubakk ble nervøs ettersom dettte var et medisinsk hjelpemiddel som også ble brukt på mennesker. Han gjorde derfor et nytt forsøk. Resultatet ble det samme, og han varslet leverandøren, Hafslund Nycomed. Selskapet var i første omgang uenig med UNIT-forskeren om at det var grunn til å se nærmere på produktet.

- Vi må unngå at ekstern finansiering direkte angår levebrødet til forskeren, sier Alf O. Brubakk, professor ved Det medisinske fakultet.
Foto: Bente Haarstad.

FORFULGT AV MEDIA

- Det var ikke jeg som gikk til media, men omvendt. På den tiden var bedriften voldsomt i fokus på grunn av mistanke om innsidehandel med aksjer. Jeg ble nærmest forfulgt av media, og det skapte voldsomt oppstyr da jeg så bestemte meg for å snakke, blant annet i et TV-program om saken. Saken endte med at bruken på mennesker opphørte for en tid, mens bedriften gjorde sine dyreforsøk og konkluderte med at den skadelige effekten kun var spesifikk for gris. Jeg er fortsatt skeptisk til den tolkningen. Saken burde dessuten ført til en større diskusjon. Den endte dessverre som et mediablaff, sier Alf O. Brubakk.
Rabalderet for fire år siden ble ikke noen bremse for Brubakks videre oppdragsforskning. Ved Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø har han i en årrekke gjort eksperimentelle forsøk finansiert av blant annet oljeindustrien i Norge, britiske myndigheter relatert til dykking, noe EU-midler og selvfølgelig universitetsmidler.
- Jeg arbeider og har det bra, og har ikke mer problemer enn normalt med å finansiere nye prosjekter. Jeg har ikke merket noen negative effekter av at jeg sa ifra dengang. Sansynligvis ville Hafslund Nycomed vært tilbakeholden i å gi meg midler om jeg hadde bedt om det. Dette er ikke noe jeg vet, ettersom jeg ikke var økonomisk avhengig av dem da, og ikke siden, men jeg tror rett og slett jeg ikke ville fått noe. Fordi jeg kostet bedriften både ekstra arbeid og "unødvendig" oppstyr, sier Brubakk som ikke gjorde forsøkene med kontrastvæske på oppdrag for Hafslund Nycomed, men i regi av egne forsøk.
En av årsakene til at Brubakk valgte å stå fram offentlig i kotrastvæske-saken var blant annet ønsket om å skape grunnlag for en generell debatt. Det ligger flere potensielle problemer på lur når industrien finansierer oppdragsforskning ved universitetene. Det er en fare for at det kan oppstå kulturkollisjoner.

KULTURKOLLISJON

- Industriens evaluering av sikkerhet er en annen ettersom det kan være forbundet med økonomiske tap å oppveie risiko med fortjeneste. Ved universitetene er vi derimot bare opptatt av kunnskap og vi prøver å finne alle detaljer. Vi trenger ikke bry oss om dette med fortjeneste. Dette betyr ikke at industrien har en dårligere moral enn oss, men at de har en annen vinkel og en annen oppgave. Det er dette som gjør at samarbeidet kan bli konfliktfylt.

INGEN SELGER SJELA SI

Brubakk anser ikke samarbeidet med industrien så problemfylt at han tror at noen selger sjela si for å få forskningsmidler. Tvert imot tror han problem sjelden oppstår, og at de fleste sakene løses i minnelighet hvis så skjer. Likevel mener han det er en rekke uløste problemområder forbundet med oppdragsforskning. Muligheten for å bli pålagt taushetsplikt er en av dem. Brubakk tror universitetsansatte flest vil være tilbakeholdne med å inngå taushetsløfter, når det ikke gjelder selvsagte ting som å ikke gå ut med forretningshemmeligheter, men noe regelverk kjenner han ikke til.
- Forskningsresultater må kunne publiseres fritt. Ved oppdragsforskning må man modifisere konklusjonene, formulere seg forsiktigere og ta hensyn til industripartneren mer enn man kanskje gjerne vil. Dette er en balansegang som i mange tilfeller er helt nødvendig, men man risikerer også å falle ned på den ene eller andre siden. Den situasjonen er det viktig at begge parter er istand til å takle, sier Brubakk.

PENGER HOLDER MORALEN OPPE

Forskning er en evig kamp om forskningsmidler. Og et av de viktigste aspektene for å holde moralen oppe er nettopp penger, mener Brubakk. Han mener fagområder med behov for kostbart utstyr til ekserimentelt arbeid, som hans eget, ofte får dårligere universitetsfinansiering enn eksempelvis teoretikere som knapt trenger mer enn en datamaskin.
- Trenden til å gi mest universitetsmidler til de som får lite eller ingenting utenfra er feil. Tvert imot er det viktig at universitetet bidrar med tilstrekkelig midler til dem som får midler utenfra. Det akademiske miljø må bli tungt nok til å kunne si ifra. Slik at man kan ha råd til å stryke bevilgningene fra oppdragsgivere som sier "du har ikke lov". Ellers risikerer vi en avhengighet der eksterne midler direkte angår levebrødet til enkeltforskeren. Den situasjonen er farlig, sier Alf O. Brubakk.

Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no