Er taushet alltid gull?

Trenger NTH flere "whistle-blowers"? Har høgskolen for få forskere som våger å trosse oppdragsgivere og rykke ut i media med kritiske uttalelser - når de føler at det er faglig nødvendig? Lar våre vitenskapelige ansatte seg styre til taushet av sine sponsorer i kontroversielle saker? Med utgangspunkt i to konkrete eksempler tar Gløs opp denne etiske problemstillingen. Rektor Karsten Jakobsen satte i sommer ned et utvalg som skal utrede UNITs engasjement i forskningsetikk. Utvalget vil trolig legge frem en innstilling i februar, opplyser lederen, Knut H.Sørensen ved Senter for teknologi og samfunn. De andre medlemmene i utvalget er førsteam. Helge Høibraaten, AVH, professsor Arne Jensen, NTH, professor Are Dalen, DMF og professor Kalle Sognnes, VM.

Bildet viser en forsker som sier ifra: 15.november stilte førsteam. Hans-Petter Hildre ved Inst. for maskinkonstruksjon og materialteknikk opp på nyhetene i TV Norge og advarte oljeindustrien. Han hevdet at foreldet teknologi i Nordsjøen kan føre til lekkasjer og gasseksplosjoner.

NTH-forsker advarte lenge før Estonia-ulykken:

- Myndighetene visste om kantrings-risikoen

- Risikoen ved ro-ro-ferger visste myndighetene om. Vi har advart mot kantring i en årrekke, sier Bjørn Sillerud, universitetslektor ved Institutt for marin prosjektering.

Etter ulykken med "Herald of Free Enterprise" i 1987 ble Bjørn Sillerud blant annet intervjuet i Adresseavisen. (Faksimilie fra 10.mars 1987).
Sillerud er en av de mange ekspertene som ihvertfall tilsynelatende ikke blir hørt før ulykken er ute. Selv mener han bildet av fergen Herald of Free Enterprise, kantret og med åpen bauport, ihvertfall skulle gjort utslaget. Men det gikk ikke sånn. De kostnadseffektive roll on/roll off-fergene hvor last på hjul raskt kan kjøres ut og inn har stadig blitt flere. Først etter Estonia-ulykken i høst med over 900 døde, ser det ut til at noe begynner å skje; regelverket skal forandres, og man ser seg om etter nye sikringstiltak.

INGEN TRADISJON FOR Å ROPE HØYT

Bjørn Sillerud er den første til å innrømme at fagekspertene ikke har det med å rope sine advarsler utover landet:
- Vi NTH-ansatte har ingen tradisjon i å rope høyt. Vi har det heller ikke med å skrive advarende brev til eksempelvis Sjøfartsdirektoratet. Hvis vi ikke blir spurt, og det blir vi ofte ikke. Men i denne saken kan ikke myndighetene ha vært ukjent med kantringsfaren. Dette har vi tatt opp i undervisningen i en årrekke og heller aldri unnlatt å påpeke i etterutdanningskursene, sier Bjørn Sillerud. Vann på dekk og ro/ro-ferger har også vært gjenganger i eksamensoppgavene. Etter Estonia-forliset har Bjørn Sillerud hatt det travelt. Han har blitt kontaktet av media for kommentarer, og han har selv skrevet flere artikler til fagtidsskrifter hvor han har redegjort for kunnskapen om ferger, stabilitet og sikkerhet til sjøs. Parallelt med alt dette filosoferer han på når, hvor og hvordan ekspertisen skal fremføre sin kunnskap til samfunnet omkring.
- Jeg uttalte meg også til massemedia etter ulykken med Herald of Free Enterprise i 1987. Je la ikke fingrene imellom i mine uttalelser til blant annet P2 og Adresseavisen, men uten resultat. Hva mer kan man gjøre, spør forskeren.

SKEPTISK TIL MASSEMEDIA

Bjørn Sillerud er skeptisk til massemedia, og holder en knapp på fagpressen som forum for eksperter ettersom man der kan gå litt grundigere til verks. Selv etter å ha blitt intervjuet i velrennomerte Aftenposten om Estonia-ulykken følte han behov for en korrigering. Den kom inn tre dager etter.
- Media har lett for å forsterke og kanskje også forvrenge budskapet, men det er slett ikke sikkert at hensikten helliger middelet. Advarsler fra eksperthold kan skape psykose i befolkningen, og det er noe vi må alltid må overveie. Det som kom på trykk i Aftenposten, kunne sammen med tilleggskommentarer fra journalisten, oppfattes slik at for eksempel Kiel-ferga er spesielt farlig. Dette kan føre til at potensielle passasjerer isteden velger landeveien, noe som for en gjennomsnittsbilist er langt mer risikofyllt. Rett etter en ulykke er dessuten fergemannskapene ekstra årvåkne. Sikkerheten er på topp menneskelig sett, sier Sillerud. En annen grunn til at Sillerud er redd for å skremme folk flest unødig er økonomiske hensyn. . - Virkningen av skremselsoppslag i pressen kan kanskje på sikt gi bedrifter dårlig økonomi, som igjen gir arbeidspress og risiko for dårlig vedlikehold. God økonomi er en forutsetning for god sikkerhet, og det er alvorlig om ekspertuttalelser skal føre til det motsatte.

"BADEKAR MED LOKK" LANGS NORSKEKYSTEN

Fergeulykkene var ikke ulykker som ikke skulle kunne inntreffe, men ulykker som skjedde fordi tilstrekkelig uheldige omstendigheter var tilstede. Det sies at 80 prosent av ulykkene skyldes menneskelig svikt, men ifølge Sillerud er det uholdbart bare å plassere ansvaret ombord. Regelverket tar rett og slett ikke hensyn til mulighetene for vann på dekk.
- Dersom vi får progressiv fylling av bildekket på en ro/ro-ferge, er skipet forvandlet til en flytende dødsfelle. Da er raskest mulig evakuering eneste mulige tiltak ombord. Det er sørgelig at det må skje mange, store ulykker før noe skjer. For kunnskap om forbedringer finnes, sier Sillerud.
- Som skipsingeniør er jeg heller ikke særlig begeistret for de mange små fergene langs kysten. "Badekar med lokk" - bildekk oppe og en stor, åpen kafé nede. Kantringsfaren er stor ved kollisjon, men sannsynligheten for at dette skal skje, samt for vann på dekk, er liten, da fergene går i innelukkede, oversiktlige farvann. Godt sjømannsskap er imidlertid alltid påkrevd. Vi bør kanskje også merke oss at ingen av de store fergeulykkene har skjedd med norskeide, eller norskdrevne skip.
Tror du frykt for represalier eller problemer med forskningsfinansiering gjør universitetsansatte tilbakeholdne med å advare?
- Jeg vet ikke på hvilken måte eventuelle represalier skulle kunne skje. Selv har jeg ihvertfall et godt forhold til nærigslivet. Jeg skal snart avgårde for syvende gang med studenter på besøk til forskjellige rederier, Veritas og så videre. Nei, jeg tror ikke vi har noe å frykte i så måte. Jeg er mer skeptisk til hvorledes forskningsmidlene fordeles. Disse kanaliseres hovedsakelig via meget store prosjekter til de store forskningsinstitusjonene. Nå ser det f.eks ut til at midlene til forskning etter Estonia deles ut på denne måten, og at alt havner i Oslo-området. Den enkelte forsker på instituttnivå ved NTH trenger imidlertid mer midler for at virksomheten skal bli optimal.

Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no