Brevene er historisk materiale som bør bli tatt vare på. I et rundskriv fra ledelsen datert 4.mai 1940 fremkommer det f.eks at Høgskolens tjenestemenn gis høve til jorddyrking på Høgskolens eiendommer i den utstrekning plassen tillater det....
Et annet brev gir et tragisk tidsbilde fra krigens Norge. Brevet er skrevet i Snåsa 24.mai 1940 og stilet til professor Schmidt - Nielsen:
Jeg tillater meg å skrive noen ord til den ærede professor, som min nærmeste foresatte på Høgskolen, for å gi livstegn fra meg, og forklare den stilling jeg er kommet i. Da krigen begynte reiste jeg innover til Steinkjer og meldte meg til tjeneste for de militære myndigheter der. Jeg blev da sendt til Snåsa for å gjøre tjeneste på det feltsykehus som var opprettet på gården Seem. Efter at tyskerne overtok myndigheten i Nord-Trøndelag. blev alle militære, også vi på feltsykehuset, krigsfanger. Trots gjentagne forespørsler hos de tyske myndigheter her, har det ennu ikke lykkes å bli frigitt så jeg kunne opta mine studier igjen. Da mitt hjem på Steinkjer og alle familieeiendeler er lagt i grus, vilde det jo ha vært av aller største betydning for meg å fått avslutte studiene snarest mulig...
Når jeg får anledning til å fullføre eksamen, er ennu helt på det uvisse. Men jeg arbeider med saken og håper jeg snarest blir frigitt....
Leif Henning Tønnessen kom også over mye gammelt og bortstuet laboratorieutstyr. Mange av gjenstandene har tydeligvis blitt med på flyttelasset da Kjemiavdelingen forlot Gamle kjemi. Et apparat for ekstraksjon av planteoljer ble funnet i en krok i kjelleren under kjemiblokk V. Fra et skap i første-etasjen i samme blokk halte han frem et fotospektrometer, et gammelt amperemeter og et voltmeter. Alt i god stand, men altså modent for museum.
Spørsmålet nå er hva som skjer med all gammel, håndfast NTH-historie etter årsskiftet? Gløshaugen har mange kroker og i mange av dem ligger gjenstander, bilder og dokumenter som fortjener å bli tatt vare på.