Uriaspost å bestemme opprykk

Fagkomiteene som bedømmer søknader om professor-opprykk kan oppleves som uriasposter. Leder for den nasjonale fysikk-komiteen, professor Eivind Hiis Hauge, er redd press fra lokalmiljøene skal undergrave hele ordningen.

Opprykksordningen har både tilhengere og motstandere. Kritikerne snakker gjerne litt foraktelig om "B-professorer" og er redd for at ordningen skal forringe det faglige nivået. I følge denne tankegangen skal det være gjevere å bli tildelt et professorat på den vanlige måten.

- Men det kan like gjerne være motsatt, hevder professor Eivind Hiis Hauge.

OPPRYKK OG LØNN

- Opprykksprofessorene blir stilt overfor klare krav til dokumentert kompetanse, fremhever Hauge.

- Enkelte som har søkt ledige professorater har hatt så liten konkurranse at de er blitt tilsatt på tynt grunnlag. Faren er imidlertid at fagkomiteene som vurderer kandidatene gir etter for press og slapper av på kravene. Da kan opprykksprofessorene fort bli "sekunda vare". Hauge tror at mange problemer kunne ha vært unngått hvis professoropprykk og lønnsopprykk ble adskilt. Dette berører personalpolitikken på universitetene generelt, og NTH spesielt. Hauge mener at det er prinsippielt galt å knytte lønn ensidig til akademisk merittering.

- Lønna bør være et resultat av kvalitet og omfang av den enkeltes totale innsats for universitetet, sier han.

KONFLIKTER

Det er oppnevnt en nasjonal komité for hvert fagområde, som står for bedømmelsen av de som søker professoropprykk. Hauge er som sagt leder for komiteen for fysikk. Han mener at opprykksordningen i utgangspunktet er både riktig og rettferdig.

- Jeg synes det er riktig at de som blir ansatt som førsteamanuenser vet at de har rett til å få opprykk når de har nådd et visst faglig nivå. Vedkommende slipper da å vente på et ledig professorat. Dette var det urimelige ved den gamle ordningen, etter min mening. Noen rykket opp til professorer så snart kompetansen var der. Andre fikk aldri opprykk, uansett hvilken kompetanse de tilegnet seg. Alt avhang av hvilke professorater som tilfeldigvis ble ledige. En opprykksordning som er basert på kvalifikasjoner er i utgangspunktet rettferdig. Problemet er hvordan vi praktiserer den. Det har ikke vært til å unngå at ordningen har ført til konflikter. Endel av kandidatene som har fått avslag har klaget, og komiteen har i noen tilfeller blitt satt under sterkt press. Hvis lokalmiljøene blir for fantasifulle, er jeg redd for at hele ordningen kan bli undergravet.

VANSKELIG VALG

Departementet har gitt klare signaler om at det faglige nivået som er knyttet til professortittelen skal holdes. Innen hvert sitt fagfelt er dette de nasjonale komiteenes ansvar. Men de trenger konsulenthjelp fra spesialister innen de enkelte delfelt. Innen fysikk har NTH akseptert to spesialsakkyndige for hver kandidat, og har insistert på at minst én av dem skal være utlending. Etter å ha innhentet konsulentutalelsene har så komiteen hatt den mer eller mindre vanskelige oppgaven å veie kandidatene mot hverandre

- Uansett hvor listen legges vil det oppstå grensetilfeller, sier Hauge.

- Men det er komitéen som har ansvar for å trekke de endelige konklusjonene. Dette innebærer bl.a. at vi må ha lov til å gå imot uttalelser fra de spesialsakkyndige, understreker han

En annen utfordring er at fagene som skal bedømmes er svært forskjellige, og at de respektive fagkomitéene jobber uavhengig av hverandre.

- Dermed kan det lett oppstå urimeligheter, sier Hauge. - I fysikk-komitéen har vi i alle fall forsøkt å følge opp departementets stramme linje. I første runde ble ni av 18 søkere godkjent, i andre én av fire. Hvor riktige våre konklusjoner er, vil det naturlig nok være delte meninger om

SR


Updated 18.07.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no