Museet som ble borte

- Det var som å være i en uhyggelig drøm. Jeg sto med nøkkelen ferdig til å låse opp, men rommet jeg ville inn i, fantes ikke!


Liv Arvesen med skrivebordslampen fra det gamle "Professor-rommet". Lampen er den siste i sitt slag og like gammel som høgskolen. Foto: Gorm K.Gaare

Slik beskriver Liv Arvesen ved Inst. for byggekunst sin vonde opplevelse i Hovedbygget tidligere i sommer. Utgangspunktet var at hun skulle til kontoret som ble innredet som museum for noen år siden, det såkalte "Professorrommet" i andre etasje. Hun fikk utlevert nøkkel i vaktrommet, men da hun kom fram til riktig sted, var både døra og rommet borte. "Professorrommet" ble bygget inn i kontorlandskapet til Internasjonal avdeling for et par år siden, men ingen hadde tenkt på å informere Liv Arvesen.

"Professor-rommet" var kontoret til Livs far, Ole Peder Arvesen. Etter hans død ble det besluttet å innrede rommet som museum. Det ble investert både tid og penger i å sette rommet istand, og Liv hadde ansvaret for gjennomføringen. Hun samlet blant annet inn gammelt inventar og kontorrekvisita. Bl.a. fant hun tegnestiftesker fra 1915. En god del av professor Arvesens personlige eiendeler ble værende igjen i rommet. Hun trodde rommet var fredet for all framtid, og fikk nærmest sjokk da hun oppdaget hva som hadde skjedd.

UVURDERLIG LAMPE

- Den første reaksjonen var vantro sjokk. Så begynte jeg å tenke på den spesielle skrivebordslampen som hadde stått i museumsrommet. Lampen var like gammel som Høgskolen og den siste som var igjen. Verdien er uvurderlig, forteller hun.

Det viste seg at det meste av etterlatenskapene fra "Professorrommet" står stablet under en presenning på et lager. Men lampen var ikke der. Liv satte igang en intens jakt, og kom også til å tenke på en steinengel som var utlånt til farens kontor fra Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Engelen sto trygt forvart i Hovedbyggets hvelv, og bak den åpenbarte lampen seg. Etter Livs initiativ er nå både lampe og engel vel forvart i Kunstindustrimuseumet.

- Jeg synes det er både opprørende og sårt at man ikke har sett verdien av museumsrommet og tatt seg råd til å holde på det, sier Liv.

- Men når så galt var skjedd, er jeg ihvertfall glad for at vi fikk berget lampen.

Skrivebordslampen er sannsynligvis håndlaget i smijern med glasskuppel. Glasskuppelen har en helt spesiell grønnfarge, - svært forskjellig fra det som lages idag. Liv mener lampen har detaljer fra klassisisme og jugend og at den var i vanlig bruk rundt 1910. Konservator Håkon Andersen ved Kunstindustrimuseet betegner stilarten som "nasjonalromantisme".

SR


Updated 18.07.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no