Et kjærlighetsforhold til NTH? Nei, nåværende professor Hans Haakon Faanes ved Elkraftteknikk vil ikke akkurat påstå det, men er den første til å erkjenne at det nok ligger en påvirkningskraft i å ha en far som forbilde.
- Det er nok ikke helt tilfeldig at mange av dagens studenter her på El-kraft har familie med samme bakgrunn som dem selv, innrømmer han. TILFELDIGHETER Tilfeldighetenes spill virker likevel inn. Ifølge Faanes var det et beinbrudd som gjorde at familien i det hele tatt startet sin løpebane ved NTH: I l927 hoppet daværende professor Ole Sivert Brakstad av trikken i fart. Han skadet seg i foten, døde senere av koldbrann og Faanes senior overtok hans stilling på Elektro.
- Min far var lensmannssønn og bondegutt fra Frosta. At han søkte NTH og kom med i første kullet i l910, skyldtes nok tidsepoken der "elektro" var in. Den første kraftverksboomen sveipet inn over landet, Hydro hadde fart i seilene, Leirfossen ble bygd ut , og på televerkssiden skjedde det også spennende ting. At far fikk NTH som arbeidsplass senere, tror jeg som sagt skyldtes mer tilfeldigheter. Han var neppe bevisst en akademisk karriere.
Du hadde ham som lærer en kort periode?
- Ja, da jeg startet i l955 rakk jeg såvidt å få ham som lærer. Han holdt ut på NTH til l959. Da var han 75 år. Det var ikke uvanlig at professorer som skulle ha gått av for aldersgrensen, satt lengre pga. rekrutteringsproblemer i etterkrigstiden. FAMILIEDYNASTIER Og så var det deg?
- Ja, jeg var heller ikke innstilt på en akademisk karriere. Etter ferdig dr.grad ved NTH ønsket jeg meg ut i næringslivet, og var da også ansatt i Statskraft i ti år....
Men lengselen etter NTH ble for sterk?
- Nja... Hans Haakon Faanes vrir seg litt i stolen, samtidig som han må innrømme at det er litt spesielt med tre etterfølgende generasjoner - og at de alle har sittet i høgskolestyret.
- Sønnen min, Steinar, var studentrepresentant og satt samtidig med meg. Han er eldst av guttene mine. Jeg har også en yngre utgave som kanskje starter her til høsten.... Det er klart at det er en sammenheng. Det finnes flere eksempler her på NTH. Rasmus og Steinar Nordal f.eks - far og sønn på henholdsvis Vegteknikk og Geoteknikk. For ikke å snakke om det første familiedynastiet ved NTH: Vogtfamilien. Her var far og begge sønnene professorer som utmerket seg. Fredrik Vogt var både den første ved NTH som tok dr.grad og ble også rektor på den tid min far jobbet her.
Steinar Faanes gikk ut fra maskinlinja høsten l988 og tok sin dr.ing.utdannelse fra 1991 til i fjor. Avhandlingen handlet om materialmekanikk. Nå jobber han ved Kværner Energy i Oslo.
- Om far påvirket meg til å begynne på NTH vet jeg ikke. Sannsynligvis skjedde det ubevisst. Jeg angrer ihvertfall ikke på årene her. På et vis kan du si jeg har hatt et kjærlighetsforhold til skolen. Nå jobber jeg i "vannkraft-området" som materialspesialist ved Kværner og trives godt. SAMME OPPFATNING Både Steinar og Hans Haakon Faanes hører med til dem som ikke er så glade for at NTH-navnet nå forsvinner. Sønnen, som understreker at han ikke har satt seg altfor grundig inn i saken, synes rent følelsesmessig at dette er trist, mens far tror beslutningen om NTNU vil skape masse indre arbeid og at det kommer til å gå mye energi med til å befeste stillinger.
- Etter min mening burde man heller ha samarbeidet enhetene imellom fra hver sine selvstendige plattformer. Men nå er beslutningen tatt og vi må gjøre det beste utav det. Teknologien skal prege NTNU. Det vil jeg jobbe for, sier Hans Haakon, dagens NTH-representant i familie-dynastiet Faanes. ÅD