Det er Inst. for bygningsteknologi som har tatt initiativet og drevet fram "Prosjekt for gjenoppbygging og utvikling". Det overordnede målet er å bidra til gjenoppbygging av Bosnia, og NTH har søkt departementet om finansiering for en treårs-periode. Dette skal dekke innsatsen fra en rekke fagfelt. Sivilarkitekngsteknologi, Hans Skotte, Inst. for by- og regionplanlegging og dr. Sultan Barakaat fra Universitetet i York, står som prosjektledere. I forprosjektfasen vil de også få hjelp av Ozrenco Gasic, som er bosnisk arkitekt bosatt i Norge, og sivilarkitekt Eir Grytli fra SINTEF avd. 62, som har kompetanse på bygningskonservering.
- De aller fleste i denne gruppen er uten mulighet for å vedlikeholde sine profesjonelle ferdigheter. I tillegg skaper den etter- kommunistiske situasjonen i landet behov for mer markedsøkonomisk tenkning. Økonomi- og bygningsadministrering er nye, ukjente begreper innen planleggingsyrket som krever læring. I prosjektplanene ønsker vi derfor å sette igang etterutdanning for disse flyktningene, sier Hakonsen.
Prosjektet omfatter også et delmål om å utvikle konkrete byggeprosjekter i Bosnia. Disse kan utføres av bosniske flyktninger i Norge, i samarbeid med lokale fagfolk og myndigheter, norske bistandsorganisasjoner i landet, norske studener og norske eksportbedrifter.
- Vi jobber nå med å knytte sterkere bånd til Bosnia og vil reise nedover både for å snakke med fagfolk og med Norsk Folkehjelp. Denne organisasjonen har gode kontakter og allerede 20 bosniske arkitekter som jobber for dem med boligbygging, forteller Hakonsen.
På hvilken måte vil NTH-studentene bli trukket inn i arbeidet?
- NTH har generelt sett mye å lære i dette prosjektet, og mye av innholdet vil være relevant for studentene. Det forutsettes et sterkere fokus på fagfeltet 'gjenoppbygging' for studentene framover, og vi vil lage videregående kurs for bosniske fagfolk og norske arkitekt/ ingeniør-studenter, der det kan jobbes mot konkrete prosjekt i samarbeid med bosniske og norske fagfolk. Krigen har på flere vis endret vanlige prioriteringer og krav til planleggingsyrket. Mye av den kompetansen vi sitter med i dag, er irrelevant i en etterkrigssituasjon. Istedet for å forholde seg til kjente byggemetoder, entrepriseformer og eiendomsforhold, må studentene tenke ut fra knapphet på materialer, uoversiktelige transportsituasjoner og mangel på utenlandsk valuta.
ÅD