På et bittelite rom oppå loftet...

Mange dr.studenter ved NTH frister en kummerlig tilværelse når det gjelder kontorplass. Ved Institutt for bioteknologi må studentene greie seg med krypinn på fire kvadratmeter hver. Og verre kan det bli.

Kjemikerne Trygve Eide og Ove Kobbeltvedt deler et kontor på 7,5 kvm. Ingen uvanlig situasjon for dr.grads-studenter ved NTH.
Foto: Gorm K.Gaare

Forholdene er trolig verst ved Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi. De siste årene har f.eks Institutt for bioteknologi ekspandert sterkt. Et resultat av dette er trangboddhet, støy og overfylte studentsaler. Og nye doktorgrads-kandidater taes stadig opp.
Einar Moen er en av dr.ing.-kandidatene på Bioteknologi. Sammen med to medstudenter disponerer han 13,4 kvm golvplass. Det er vanskelig å konsentrere seg om arbeidet.
-Jeg reagerer når det nå snakkes om å dytte inn enda mere folk. Det er tale om å ta opp ytterligere fire - fem kandidater ved vårt institutt. Det ser jeg på som umulig, sier han.
Bioteknologi er trolig det instituttet på NTH som har høyest "befolkningstetthet" i forhold til disponibel plass. Både studenter og institutt har forsøkt å gjøre noe med situasjonen. I fjor sendte instituttet en henvendelse til fakultetet om å få sette opp brakker til studentene for å avhjelpe situasjonen. Dette ble avslått i påvente av Realfagbygget, og senere har ingenting skjedd.

BITTELITE

Ved Inst. for teknisk elektrokjemi sitter dr.ingstudentene Trygve Eide og Ove Kobbeltvedt. De deler et kontor på 7,5 kvm og har dermed under fire kvadratmeter hver til rådighet. Både disse to og flere andre lurer på om de kummerlige arbeidsforholdene er i samsvar med Arbeidsmiljøloven og andre regler. I NTHs "Utfyllende regler til reglement for graden dr.ingeniør" står det at "veiledning og andre nødvendige ressurser skal være tilgjengelige", men hva disse ressursene består i, vet ingen. Driftsdirektør Jens Nordback sier at det ganske riktig eksisterer regler om plass og ventilasjon, men at disse bare gjelder for nybygg.

EN ANNEN VERDEN

Men det finnes også fakultet og institutter hvor situasjonen er helt annerledes og mye mer positiv. Dr.ing.-student Leif Kvamme ved Inst. for petroleumsteknologi beskriver sin egen situasjon som helt fortreffelig.
-Nye dr.grads.-studenter hos oss sitter på et relativt stort rom sammen med tre andre. Arbeidsplassene er adskilt med flyttbare skillevegger. Helt OK. Etter ett - halvannet år avanserer man til eget rom. Selv har jeg eget kontor på ca. 12 kvm.
Også Paal Furset Lader ved Inst. for marin hydrodynamikk kan breie seg på eget kontor med masse hylleplass og til og med egen datamaskin! Det er bare den begredelige utsikten rett i en betongvegg som plager ham.
-Jeg bytter gjerne til et mindre kontor hvis jeg får bedre utsikt, spøker han. For tiden er det ni dr.ingstudenter ved instituttet og dermed godt med plass.

ÅD

På tide med opptaksbegrensning?

- Det er faglærerne ved instituttene som har ansvar for opptaksbegrensing av dr.ingstudenter, ikke NTH sentralt, sier professor Tor A.Ramstad som leder Dr.gradsutvalget.

Den store opphopningen av dr.studenter enkelte steder begynner å bekymre enkelte studenter og faglærere. I øyeblikket er det over 900 dr.grads-studenter på NTH og hvert år er det omlag 130 som disputerer for graden. Fører den status og de penger som dr.ingstudentene skaffer til at utviklingen er iferd med å komme ut av kontroll? Mens Dag Kavlie var rektor ble det satt et mål om at 10 prosent av de nyutdannede siv.ingene skulle fortsette med dr.ing-studier. Dette målet har blitt nådd de siste par årene. Diskusjonen bør nå gå på om vi skal fortsette med å ta opp et relativt høyt antall nye kandidater - eller om vi bør begynne å si nei og sette en opptaksgrense, sier Ramstad. Uansett avgjørelse legges ansvaret for dette til lokalmiljøene. Det er de som må avgjøre om lokalene er for dårlige og veiledningskapasiteten for liten.
Ramstad synes det er bra at folk vil ha solid utdannelse, og han kan forstå at det er relativt vanskelig for en faglærer å avslå en forespørsel. Et annet moment som kan telle inn, er det økonomiske. For hver uteksaminert doktorgrad-student premieres hans eller hennes institutt med ca. 40.000 kroner. For de fleste er likevel dette et relativt beskjedent tilskudd til budsjettet.
-Vi har forstått at det begynner å bli ganske trangt rundt omkring på kontorene. Ser vi at fakultetene får problemer med å si nei, får vi ta opp problematikken så evevntuelt NTH sentralt kan gå inn for en opptaksbegrensning, sier Ramstad.

ÅD

Updated 28.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no