Med blikk for nærsynthet

Er det slik at mye lesing fører til nærsynthet og at studenter under "lesekrevende utdanning" før eller siden må anskaffe briller? Dersom dette virkelig er tilfelle: Hva er det som gjør at de blir nærsynte? Dette har lege og stipendiat Bettina Kinge ved UNIT forsket på i over tre år som et ledd i sitt doktorgradsarbeid. Forsøkspersonene er 224 NTH-studenter - en gruppe som Kinge mener leser mye i forhold til den vanlige befolkningsgruppen.

Kjemistudentene Oddrun Moen og Knut Gullesen har gradvis blitt mer nærsynte under studietiden ved NTH.
Foto: Halvor Molland
De 224 NTH-studentene var inne til undersøkelse første gang da de gikk i 1. klasse, våren 1992. Nå er det gått tre år siden førstegangsundersøkelse, og Kinge er i ferd med å undersøke de samme studentene for andre gang.

INTERESSANTE RESULTATER

- Dette er et av de første longitudinale forsøkene som er gjort innenfor dette området. Det er tidligere ikke fulgt en så stor gruppe som 224 personer over en så lang periode som tre år, og det knytter seg derfor stor interesse til resultatene av denne undersøkelsen, sier Kinge, som håper at så mange som mulig av forsøkspersonene også kommer til andre gangs undersøkelse.
I 1992 var 47 prosent av studentene nærsynte, noe som stemmer godt overens med lignende undersøkelser der tilsvarende grupper har blitt undersøkt én gang.
-Det var en klar tendens ved første gangs undersøkelse at NTH-studentene var mer nærsynte enn kontrollgruppen som jeg senere har undersøkt på samme måte som NTH-studentene. Kontrollgruppen består av et tilfeldig utvalg av Trondheims befolkning født i 1972. Årsaken til nærsynthet er arv og miljø. Jeg er interessert i å undersøke hvor sterk miljøpåvirkningen er, forteller Kinge.

67 PROSENT HAR SYNSFEIL

- I tillegg til de 47 prosent nærsynte, ble det i 1992 funnet at 30 prosent av de undersøkte studentene var langsynte. Jeg er interessert i å følge med om det skjer en forskyvning av synet til studentene. Det vil si om de nærsynte blir mer nærsynt, og de langsynte mindre langsynt. I forbindelse med dette kontrollerer jeg om hvilke parametre i øyet som forandrer seg i denne prosessen, sier Kinge.
Undersøkelsen blir det kontrollert synsstyrke, brytning og størrelse av øyet fra fremste til bakerste pol. Kinge er i første rekke opptatt av om øyets størrelse endres ved en økende grad av nærsynthet, noe som er vanlig ved nærsynthet som oppstår i barndommen.
Med et korrekt syn brytes synsstrålene korrekt og treffer netthinnen. Ved nærsynthet brytes strålene for mye i forhold til øyets størrelse og treffer foran netthinnen. Det motsatte er tilfelle ved lang-synthet. Brytningen i øyet er relativt konstant, og det er derfor interessant å se om øyet har blitt lengre ved økt nærsynthet, forteller Kinge.

Lege og stipendiat Bettina Kinge er ansvarlig for den unike undersøkelsen av synet til NTH-studentene.
Foto: Halvor Molland

EKSTREME ARBEIDSVANER

Da Kinge startet med dette arbeidet var det ikke utført tilsvarende undersøkelser på en gruppe over et så langt tidsrom, der den samme gruppen blir undersøkt to ganger.
- Det er tidliger blitt gjort interessante enkeltundersøkelser av grupper med ekstreme arbeidsvaner og jobber. Blant annet er ortodokse jødiske studenter undersøkt. De bruker vuggende bevegelser når de leser religiøse skrifter, og resultatet viste en ekstrem høy grad av nærsynthet. Dette kan komme av at øyet får en ekstrem belastning når leseavstanden hele tiden endres, samtidig som det leses i en bok med svært liten skrift, tror Kinge. Blant studenter i Taiwan, med et hardt og konkurransepreget skolesystem, ble det funnet at 90 prosent av kvinnene og 83 prosent av mennene var nærsynte.

PÅVRKNING FRA DATAMASKIN

- I Dagens skolesituasjon blir det ofte tilbragt mer tid foran datamaskinen enn ved skolebøkene. Dette blir det også tatt hensyn til ved undersøkelsen.
- Både lesing og data blir betraktet som nærarbeid. Det vil si at øynene dine har en avstand på rundt en halv, til en meter til det du jobber med. Dette kan være lesing, skriving, data, elektrolodding eller andre ting studentene arbeider med til daglig. Dette blir registrert gjennom spørreskjema som studentene besvarer, og blir også tatt med i undersøkelsen, sier Kinge.

TROR PÅ SAMMENHENG

Studenter som er med på undersøkelsen tror at det er sammenheng mellom mye nærarbeid og nærsynthet. To av dem er Oddrun Moen og Knut Gullesen, begge kjemi-studenter. Begge bruker briller, og har gått opp 1-1,5 i styrke i tiden etter at de var med på første undersøkelse i 1992.
- Jeg har fått mye dårligere syn etter at jeg har gått snart fire år på NTH. Jeg sjekker synet to ganger i året og får oppdatert brillene mine. Den ene gangen er rett før eksamensperioden på våren. Etter en måned med eksamensperiode og mye lesing, merker jeg at brillene igjen er for svake. Dette skjer ikke ved eksamen-sperioden til jul, som ikke er så intens, forteller Oddrun Moen med sterkt bifall fra Knut Gullesen.

Av Halvor Molland

Updated 28.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no