Rektor Emil Spjøtvoll:

- NTNU-ledelsen bør ha tilhold på Gløshaugen

- Den sentrale ledelsen og administrasjonen i NTNU bør ha tilhold i Hovedbygget på Gløshaugen, mener NTHs rektor Emil Spjøtvoll.
- Det nye universitetsnavnet forplikter og de som skal lede den nye organisasjonen må gjøre det med både kulturelt og fysisk ståsted i nåværende NTH, hevder Spjøtvoll.

Foto: Rune Petter Ness

Det hersket en noe matt stemning i NTHs sentralleldelse de første dagene etter at det endelige vedtaket var fattet i Odelstinget. Men rektor Spjøtvoll har allerede begynt å tenke på hvordan NTH bør forholde seg i den integrasjons-prosessen som nå starter. Og selv om tidenes lobby-langspurt endte med tap i finalen, mener Spjøtvoll at høgskolen har vunnet viktige del-seire underveis:

- I fjor på denne tiden lå det an til at NTHs fremtid kun var som en avdeling innen Universitet i Trondheim. Selv om vi ikke oppnådde det alternativet vi ønsket aller mest, er resultatet blitt langt bedre enn vi kunne frykte for ett år siden. Nå har vi jo kommet i førersetet for det nye teknisk-naturvitenskapelige universitetet. Dessuten har vi klart å sette teknologi og teknologi-utdanning på politikernes dagsorden. Lederen i KUF-komiteen, Jon Lilletun, har blant annet uttalt at en viktig begrunnelse for å opprette NTNU, er at det gir Stortinget mulighet til å drøfte nasjonens satsing på teknologisk utdanning og forskning minst en gang i året. Vi har fått en type direkte dialog med departement og Storting som vi har savnet siden 1989.
Hvordan bør nåværende NTH "posisjonere seg" i forhold til det nye NTNU?
- Etter mitt syn er det opplagt at det NTH vi kjenner i dag skal videreføres og videreutvikles gjennom NTNU. I debatten har ingen sagt at NTH eller teknologiutdanningen skal svekkes, snarere tvert imot.

Intet godt nytt fra Løvebakken, konstaterer dette firkløveret som hadde samlet seg i Kursrommet i Hovedbygget for å høre den direkte overføringen av Odelstingsdebatten via Internet. F.v.: Univ.bibliotekar Arild Søntvedt, studentene Aslaug Hagestad og Anne Greibrokk, samt professor Anne Grete Hestnes.
Foto: Jens Søraa
Det betyr at eventuelle endringer i den faglige strukturen må skje ved AVH, og ikke ved NTH?
- Ja, jeg leser innstillingen fra KUF-komiteen slik at det nå skal skje en reorientering, en dreining av fagprofilen, ved Universitetet i Trondheim - i teknologisk retning. Hovedoppgaven for den nye institusjonen må bli å videreføre sivilingeniør-utdanningen. Eventuelle endringer i fagprofilen må først og fremst skje ved resten av universitetet. Men i fagfelt som ligger nær hverandre bør det selvfølgelig være en gjensidig tilpasning. Dette betyr ikke at vi skal ødelegge fagene på AVH, det er viktig at man har gode miljøer der også. Vi må imidlertid komme frem til en omforent målsetting om NTNU's kurs. Vingler man i ulike retninger så vil uroen fortsette. Derfor er det viktig at vi får et handlekraftig styre som er opptatt av hovedorienteringen.
Hvordan mener du at den nye administrasjonen bør bygges opp?
- Foreløpig er det vanskelig å gå i detaljer om dette. Jeg tror imidlertid det vil være fordelaktig å ha en felles studieadministrasjon, men med en vesentlig desentral struktur for å ta vare på de tradisjonelle universitets-fakulteter. Den sentrale delen av studieadministrasjonen bør være mest opptatt av sivilingeniørstudiet, fordi dette er et studium som krever koordinering av virksomheten ved flere fakultet. Samtidig bør den sentrale enheten ha ansvar for å legge opp andre studietilbud som skal gå på tvers av de nåværende enhetene innen universitetet. Den sentrale studieadministrasjonen må være nært knyttet opp til styret.
I hvor stor grad og hvor raskt vil ansatte ved NTH merke omleggingen til NTNU?
- Vi bør ikke gjennomføre store endringer i år. Det må bli en oppgave for det nye styret som trer i kraft fra 1.1.96 å foreta den konkrete omstrukturering og omlegging. Resten av 1995 bør benyttes til å utrede innholdet i NTNU-konseptet og med de konsekvenser dette vil få for administrasjonen. Med tanke på de sterke konfliktene vi har hatt, vil det ikke være klokt å overlate til de eksisterende organer å gjennomføre de praktiske tiltak som omleggingen til NTNU vil kreve.
Frykter du at departementet nå vil tre en ferdigsydd NTNU-mal ned over hodet over dagens ledelse ved NTH og UNIT?
- Jeg håper at de ikke gjør det. Skal man få til noe som virkelig fungerer ved det nye universitetet må modellen ha rimelig grad av aksept i alle miljøer. Iverksettelsen av NTNU må derfor være basert på en intern prosess. Regjeringspartiet har jo tradisjon for "rådslag".
Kan departementet utnytte at det er så sprikende oppfatninger om hva NTNU skal være?
- Her ligger det store problemet med NTNU-modellen. Navnet som er vedtatt må imidlertid være styrende. Det er helt opplagt at vi ikke kan ha et universitet eller en organisasjon hvor det er svikt mellom navn og innhold. Det vil forvirre både ungdom som søker seg hit og de ansatte.
Så du ser for deg NTNU som "NTH Utvidet"?
- I stor grad må NTNU bli en videreføring og videreutvikling av NTH. Men NTHU-betegnelsen er nok i sterkeste laget. NTNUs hovedprofil må være at man er opptatt av teknologi i svært vid forstand. Her er det interessante og viktige problemstillinger også for de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Men selvfølgelig må dette være basert på sterke og selvstendige fagmiljøer i disse disiplinene. Det svarer også til MIT-modellen, som både i KUF-komiteens innstilling og av Hernes er blitt fremholdt som et eksempel.
Statsråd Hernes maner til ro mellom de stridende parter. Har NTH gitt opp kravet om løsrivelse for godt?
- Vi må nå jobbe for å realisere det nye konseptet og prøve å gi det et innhold. I dette arbeidet skal vi ikke ha noen tanker om løsrivelse i bakhodet.
Vil du stille som rektor-kandidat ved høstens valg til NTNU?
- Det vet jeg ikke. Det vil jeg vurdere til høsten. I den saken er det mange sider som må veies opp mot hverandre. Trolig vil ikke rektor-kandidatene melde seg før til høsten, når vi vet mere om innholdet i det nye universitetet.

JEK

Updated 28.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no