Japan-senter ved NTH

I samarbeid med næringslivet foreslår UNIT å bygge opp et nasjonalt kompetansesenter for japansk språk og kulturforståelse i Trondheim.

- Initiativet retter seg i særlig grad mot behov i teknologiske og industrielle miljøer og det er derfor naturlig å legge hovedaktiviteten til NTH, sier dekanus Jan Brøgger, en av initiativtakerne til Japanprogrammet.

Det norske Japan-initiativet har som formål å samle næringsliv og offentlige institusjoner til et felles løft for økt Japan-kompetanse i Norge. Et av hovedmålene er å fremme forretningsmessig, teknologisk og kulturelt samkvem og forståelse mellom Japan og Norge. Et arbeidsutvalg med representanter for næringsliv og offentlige institusjoner skal nå utarbeide en finansierings- og handlingsplan for et norsk Japan-program. Norsk Hydro har påtatt seg å holde sekretariatet for utvalget.

PÅ FRAMMARSJ

- Bakgrunnen er at Asia, med Japan i spissen, har blitt det nye tyngdepunktet for økonomisk og teknologisk utvikling, opplyser Jan Brøgger.

- Japan har i dag en dominerende rolle i internasjonal handel og er dessuten et foregangsland innen utvikling og anvendelse av avansert produksjonsteknologi. Deres politiske og kulturelle innflytelse har på langt nær stått i forhold til den økonomiske styrken. I etterkrigstida har USA og vesten spilt rollen som overlegen storebror og lagt mye av premissene for internasjonal handel og samarbeid. Nå er bildet iferd med å forandres. Japan har blitt en likeverdig partner som krever å bli tatt hensyn til. De har allerede stor innflytelse som drivkraft og foregangsland for vekstområdene i Asia. I de kommende årene vil de gjøre seg sterkt gjeldende også i verden forøvrig. Japan, og etterhvert også Kina, kan komme til å få stor innvirkning på internasjonal politikk og kultur. Dette tvinger fram et behov for både språkopplæring og kulturforståelse. Japanerne har lange tradisjoner i å skolere vitenskapsfolk og næringslivstopper om vesten. Nå er det vår tur til å søke kunnskap om dem, sier Brøgger.

MIT-MODELLEN

Norge har per i dag meget begrenset kompetanse og undervisningskapasitet innen japansk språk og kultur. Det akademiske miljøet har kun én stilling som er viet Japan, og den er ved Universitetet i Oslo.

Amerikanerne har for lengst innsett behovet for å bygge opp en industrirettet Japan-kompetanse på universitetsnivå. Modellen for det norske Japan-programmet er hentet fra Massachusetts Institute of Technology (MIT). MITs Japan Program ble grunnlagt i 1981 og er i dag ett av i alt åtte USA- Japan Industry and Technology Training Centers. Aktivitetene omfatter utdannelse, forskning og opplysningsvirksomhet som er finansiert ved bidrag fra amerikanske og japan-ske bedrifter, fond og føderale myndigheter. Sentrene tilstreber å forene teknologiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner i en integrert tilnærming til utfordringer i teknologisk og forretningsmessig samkvem mellom USA og Japan. Initiativtakerne til et tilsvarende norsk Japan-program vil legge virksomheten til Trondheim.

- Vi tenker oss et samarbeid mellom NTH og Sosialantropologisk institutt ved AVH, sier Brøgger. Han legger til at det er naturlig å legge hovedaktiviteten til NTH, fordi NTH er Norges beste bedriftslederutdanning. Brøgger ser for seg at japan-opplæringa skal skje på flere nivåer.

- Vi må kunne tilby undervisning både på hovedfags- og doktorgradsnivå. I tillegg må vi få til et tilbud om etterutdanning. Senteret bør ta sikte på å øke det almene kunnskapsnivå om japansk teknologi, industri, samfunn og kultur.

Japansk språk lar seg ikke lære i en håndvending akkurat. Hvordan vurderer du interessen for å gå løs på omfattende japanstudier blant studenter og næringslivsfolk?

- Jeg tror tilbudet vil bli godt mottatt, det har vi allerede fått signaler om fra ledende næringslivsfolk. Kompetanse om Japan vil bare bli mer og mer viktig og anvendelig i årene som kommer, avslutter Brøgger.

Updated 28.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no