Upraktiske auditorier

Flere NTH-lærere har fått nok av gammeldagse podier der en står i fare for å brekke beina, overhead-lerreter som skygger for tavla, uforholdsmessig lange kateter, og tavlelys som ødelegger overheadbildet. Går det ikke an å lage det mer praktisk for oss som skal jobbe her? spør de.

- Hvorfor har NTH etablert en tradisjon med å bygge ned "en klump" i taket fremme i auditoriet der lysarmaturen tydeligvis gjemmes? undrer Andresen og Pettersen. Dette gjør det vanskelig å legge opp et fast overheadlerret i auditoriene.
Foto: Gorm K.Gaare

Odd Pettersen , Jens G. Balchen og Trond Andresen ved Institutt for teknisk kybernetikk ser auditoriene ved NTH som en skandale.
- Det er ikke dagens virkelighet som råder, mener Andresen og viser til EL3 der man finner et fem meter langt kateter,- en levning fra de dager man hadde store laboratorieoppstillinger på bordet med reagensrør og døde kropper.
- Man bruker unødvendig mye tid på å springe mellom tavlen som står bak bordet og overhead-projektoren som er plassert foran. Samtidig står man i fare for å snuble i det gammeldagse podiet hver gang man går til og fra. Hvis podiet var blitt fjernet og benken delt på midten ville problemet blitt løst.
Odd Pettersen trekker også fram kontrollpanelet for lys og gardiner som befinner seg i enden av benken. Enn om det hadde eksistert en standardtavle?, sukker han og ikke en ny variant å prakkes med for hvert eneste rom. Balchen bifaller hjertesukket med å vise til F1 på Fysikk:
- Her er det ikke mulig å betjene knapper og anretninger uten å ha gått på kurs først.

LERRET OG LYS

Lærerne ønsker å kunne arbeide både på lerret og overhead samtidig. Det er både tidkrevende og upraktisk å benytte løsninger som manuelt styrte lerreter. Hver gang læreren ønsker å benytte overheaden, må han fly fram og tilbake og bruke verdifull tid på å kjøre lerretet opp og ned med motor. Lerretet blokkerer det meste av tavla, og siden det henger et stykke foran tavla, skygger det enda mer for studenter som siter på sidene i salen.
I det største og nyeste auditoriet i Elektrobygget, EL5, har man manuelt styrt lerret. I etterhånd er det laget en provisorisk løsning med to haker som lerretet kan settes fast i. Når Trond Andresen demonstrerer denne løsningen, viser det seg at halve overheadbildet forsvinner direkte på tavlen, mens bare den øverste delen havner på lerretet.
- Mer enn en gang har jeg måttet redde situasjonen ved å stable kritt på høykant under projektoren, forteller Andresen som mener overheadlerretet burde ha vært permanent og gått fra overkant av tavla og opp i taket på skrå. Han undrer seg over tradisjonen ved NTH med å bygge ned "en klump" i taket fremme i auditoriet der lysarmaturen tydeligvis gjemmes. Dette gjør det vanskelig å legge opp et fast overheadlerret.
I samtlige auditorier er det tavlelys. Men lyset er gjerne montert høyt under taket. Resultatet blir at også overheadlerretet belyses og skriften viskes ut.
Her hadde lysrør eller spotlight rett over tavlen slik at lyset kom dit det skulle, vært en bedre løsning.

I EL5 er det laget en provisorisk løsning med to haker som lerretet kan settes fast i. Likevel forsvinner halve overheadbildet, og bare øverste del havner på lerretet, sier Trond Andresen (t.v) og Odd Pettersen.
Foto: Gorm K.Gaare

SKLIBRETT

Det er ikke bare lærerne som prakkes. I auditoriene langs "flystripa" har studentene i alle år vært plaget med smale, skråstilte skrivebrett. Her må man tviholde på papirene for å hindre at de havner i gulvet.
- Vi har endel forelesninger i auditorium S8 og hater stedet, forteller fetterne Vegard og Lars Øyvind Moen som begge går andre-året på Elektro.
- Brettene skrår så mye at man ikke kan legge fra seg verken papirer eller viskelær. Enten må man ha papirene i fanget, eller sitte og holde de fast med ene handa. Har man mer enn to ting å holde styr på, går det galt .

ANSVARLIG

Balchen etterlyser teknisk kompetente folk til å ta seg av problemene.
- Vi befinner oss på en teknisk høgskole med massevis av kompetente folk, men det eneste som benyttes er politisk kompetanse. Når det er problemer med tavler, kritt eller overheader, må vi få snakke med tekniske folk - ikke LO-representanter! Etter Balchens mening burde hvert auditorium utsettes for en analyse av funksjonsdyktighet, og høyskoledirektøren burde sørge for at det ble opprettet en teknisk etat med ansvar for tekniske ting ved NTH.

Også Andresen og Pettersen etterlyser et beslutningsorgan for praktiske problemer.
- Fakultetsrådet beskjeftiger seg mere med de store avgjørelsene som fordeling av penger, jobb- innstillinger m.m., og beslutningsprosessene tjenestevei er ofte så tungrodde og må gjennom så mange ledd. Det vanlige blir derfor at enkeltpersoner går og ergrer seg i stillhet og avfinner seg med situasjonen etter en tid, sier Trond Andresen.

TILBAKEMELDINGER

- Vi er helt avhengige av å få skriftlige tilbakemeldinger fra faglærere og studenter om saker og ting de vil ha endret, sier avd.ing Frank Børø ved studieadministrasjonen, - og vi tar gjerne imot slike henvendelser.
Han forteller at audiovisuelle endringer i auditoriene på NTH foretaes i et samarbeid mellom brukere, studieadministrasjon og driftsavdeling. Da det ble pusset opp ved Geologisk avdeling i fjor vår, samarbeidet f.eks studieadministrasjonen med de lokale faglærerne slik at løsningen ble tilpasset deres behov.

ÅD

Updated 28.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no