Meteorologisk Institutt (DNMI):

Ønsker CRAY noen år til

Meteorologisk Institutt er den største forbrukeren av tungregning i Norge. Leder for forskningsdivisjonen på Blindern, Thor Erik Nordeng, sier til Gløs at dagens CRAY-konsept med vektor-parallelle maskiner ved NTH/SINTEF passer instituttet best i noen år til, men at man må se seg om etter ny teknologi i framtiden.

Meteorologisk Institutt brukte over 7.000 timer til operasjonelle kjøringer og forskning i l994 på superdatamaskinen ved NTH/SINTEF. Sammenlignet med andre forskningsinstitutt og universiteter, tok beregningene til værtjenesten hele 32,5 prosent av den samlede kaka.

DRIFTSSIKKER CRAY

- Vi har et opersjonelt, nasjonalt ansvar med hensyn til værmeldingstjenesten, og er avhengig av å ha en kraftig regnemaskin tilgjengelig fire ganger i døgnet, sier Thor Erik Nordeng ved Meteorologisk institutt på Blindern.
- I disse periodene må maskinen stå fullstendig til vår disposisjon,- alt annet må vike. Dette har Trondheim greid å oppfylle ved hjelp av CRAY. Det har vært en fordel med å ha tungregneressursene lagt til et sted, CRAY-maskinen har vært driftsikker og har gitt tilstrekkelig kapasitet, og SINTEF har kunnet bidra med et nyttig støtteapparat av eksperter rundt maskinen.
Nordeng fremholder at DNMI hele tiden må være på utkikk etter løsninger som kan tilfredstille instituttets behov for best mulig regnekapasitet til lavest mulig pris.
- Behovet vårt er sterkt tidskritisk. Vi gjør store bergeninger som må være ferdig innen kort tid. Av denne grunn tror vi ikke at vektorparallelle maskiner er den beste løsningen framover. De vil ikke kunne yte tilstrekkelig kapasitet sett i forhold til kostnader. Vi får rett og slett ikke nok for pengene, sier Nordeng.

PARALLELL FRAMTID

Nordeng ser parallellteknologien som fremtidens løsning. Allerede i dag kan selve værberegningene kjøres på parallellmaskiner. Verre blir det med andre værtjenester som oceanografi, beregning av luftforurensinger osv. Her vil det ta tid å komme på samme nivå og dagens kjøringer vil komme til å gå saktere på en parallellmaskin.
- Vi jobber med å få til en overgang til slike maskiner på sikt. Idag er det for tidlig å hoppe over til denne teknologien. En fortsettelse av kjøringer på CRAY etter det foreslåtte SINTEF-konseptet med en gradvis innføring av parallellteknologi, er det som gagner oss best for øyeblikket, konkluderer Tor Erik Nordeng.
Avdelingsleder Steinar H. Kvitsand ved SINTEF Industriell matematikk understreker at SINTEF, NTH og Statoil har samarbeidet siden l992 om et prosjekt basert på parallelldatamaskin.
- I forslaget vi leverte til Forskningsrådet for videreføring av tungregne-aktivitetene her i Trondheim, ble disse erfaringene tatt med. Vi ser altså for oss en gradvis innføring av parallellteknologien.
Som opplyst i forrige Gløs skal utredningen fra Forskningsrådet om fremtiden for superdatamaskinen i Trondheim foreligge før 1. mars. Deretter vil departementet trolig fatte en endelig beslutning i saken i slutten av mars.

ÅD

Updated 22.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no