Kritisk til ny studieplan

Professor Henning Omre ved Institutt for matematiske fag mener at den nye studieplanen som er på trappene vil gå på bekostning av basisfagene og svekke fleksibiliteten og tverrfagligheten ved studiet. Kravet om at alle årskurs skal være på 12 belastningstimer (bt) blir nå kritisert fra flere hold.

Bildetekst:Professor Henning Omre ved Institutt for matematiske fag er sterkt kritisk til kravet om at alle årskurs skal være på 12 belastningstimer.
Foto: Gorm K.Gaare

- I dag er studiet preget av stort mangfold med mange fag som har mellom sju og 16 vekttall. Jeg innser behovet for større standardisering, men derfra til å presse alle fagene inn på 12 bt er å gå for langt, mener Omre. Han tror at konsekvensene blir størst for tredje, fjerde og femte årskurs.

FÆRRE KURS

- Kravet om 12 bt i alle fag tvinger fram en begrensning av antall kurs. Dette vil gå på bekostning av tverrfagligheten. I omarbeidelsen av studieplanen vil de fleste beholde sine egne institutters og fakulteters kurs og utvide dem til 12 bt. Dermed må kurs fra andre institutt/ fakultet kuttes ut. Dette er delvis en konsekvens av at 12 bt av et basisfag er for mye, men også ofte en nødvendighet for å tekkes alle internt, når antallet kurs skal begrenses, framholder Omre. Som eksempler nevner han at flere fakulteter har valgt å kaste ut fagområdene stokastiske prosesser og statistikk II under tilpasningen av den nye studieplanen. Fakultet for fysikk og matematikk vurderer å droppe algoritmer og datatrukturer, samt fluidmekanikk.
Omre legger også vekt på at studentene fremdeles vil kunne velge en del valgfrie kurs, men at også for dem vil 12 bt av et spesifikt basisfag ofte være for mye. Dette kan føre til at de velger mer generelle kurs og at mangfoldet i sivilingeniørutdanningen svekkes. Han er også bekymret over at fleksibiliteten blir redusert og nevner eksempler på uheldige konsekvenser:

FÆRRE PROSJEKTER

Studieretningen for industriell matematikk har en liten prosjektoppgave med individuell veiledning i sjette semester, hvor det inngår et seminar i muntlig presentasjon. Dette prosjektet anses som svært viktig både blant ansatte og studenter. I forslaget til ny studieplan er det enighet om at en ikke kan benytte 12 bt til dettte prosjektet og følgelig må det gå ut. Tilsvarende problemer oppstår sikkert når laboratoriearbeid skal innpasses i studieplanen, fremholder Omre.
Virksomhetskomiteen/NTH krever at niende semester skal inneholde et fordypningskurs på tre ganger 12 bt.
- Dette er et stort volum på kort tid, og det stiller store krav til oppgave og veileder, mener Omre. Han viser igjen til Industriell matematikk, som ønsker at mange studenter skal ha fjerde årskurs-prosjekt rettet mot anvendelser.
- Det er derfor ønskelig å ha prosjektet over noe lengre tid, for eksempel åttende og niende semester. I åttende semester etableres kontakt mot anvendelsesmiljøene, basisreferanser samles, data innhentes og overføres og sentral kunnskap repeteres. På mange måter er dette problembasert læring. Det krever relativt liten intensitet, men destod mere tid. I niende semester utføres selve prosjektarbeidet. Det er en tragedie om vi må gi avkall på denne type prosjekter, men rammene for den nye studieplanen gir altså ikke rom for dem, sukker statistikkprofessoren.

FORNYELSE

Det siste momentet han vil trekke fram gjelder muligheten for utvikling og fornyelse. Omre er redd dynamikken i kurstilbudet vil reduseres fordi det blir tungt å få igang nye kurs på 12 bt. Dersom studentene går over til et mer defensivt valg av fag og færre tar frivillige fag vil oppslutningen om nye kurs bli for lavt.
- Forskningsbasert undervisning krever stor dynamikk i kurstilbudet, framhever Omre.
Han legger til at arbeidet med den nye studieplanen både har vært spennende og utfordrende. Utvidelse av studiet til fem år, tverrfaglige prosjekter og økning av andel ikke-teknologiske fag får bred støtte.
- Men forslaget om å standardisere alle kurs til 12 bt synes lite gjennomtenkt. Det er ikke vanskelig å se at enhetlige blokker vil forenkle det administrative arbeidet rundt studieplanen. Dette må imidlertid vurderes mot de ulemper en slik standardisering medfører. Det samme gjelder forslaget om kortere eksamenstid. Det er lett å se de administrative og økonomiske fordelene ved rammene for studieplanrevisjonen, men jeg savner den pedagogiske og faglige begrunnelsen, avslutter Omre.

SR

Updated 22.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no