Realfagsbygget: - Ingen grunn til uro

-Det hadde klart vært behagelig om Stortinget allerede i høst hadde sagt ja til byggestart, men egentlig har vi ikke behov for dette. Vi regner med godkjenning i løpet av vinteren/våren, og det ligger ingen form for dramatikk i dette, sier universitetsdirektør Tor H. Johansen.

Det oppstod usikkerhet om Realfagsbygget i det hele tatt vil la seg realisere, da flere Stortingsrepresentanter i desember gikk tilbake på at bevilgningen til bygget skulle ansees som en byggestartbevilgning. Enkelte mente dette var med på å skape uklarhet om fremdriften i prosjektet.
Universitetsdirektør Tor H. Johansen beroliger tvilerne med at tingene går som de skal.
- Før bygging kan starte krever Finanskomiteen og Stortinget at det foreligger en godkjent kostnadsramme. Denne har Statsbygg laget, men det ble tatt et par forbehold som Finansdepartementet har stilt spørsmålstegn ved. Disse er nå besvart fra Statsbygg i samarbeid med UNIT. I dag foreligger det godkjent kostnadsramme på Kjelhuset, og vi forventer at resten skal komme fram mot våren.

TRE FASER

Det eksisterer tre faser i planene for Realfagsbygget. Fase 1 omfatter ombygging av Kjelhuset. Her trenger man en godkjenning av byggestart ved salderingsbudsjettet som kommer i juni. Da kan bygging komme i gang i november/desember.
Fase 2 er igangsetting av selve hovedbygget , mens fase 3 blir å foreta en påbygning av eksisterende bygninger på Gløshaugen for å oppfylle kravene til romprogram.
- Ved byggestart av selve hovedbygget, vil mange av undervisningsrommene ved Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi bli ubrukbare. Derfor trenges det nye lokaler og grupperom. Disse skal nå legges til Kjelhuset, opplyser Johansen.
- Når det gjelder påbygningen i fase 3, har vi flere alternativer: Vi kan utvide et eksisterende anlegg ved Lerkendal, lage påbygg på Almenn fysikk, eller bygge på lavblokkene ved Sentralbyggene.

STORT LØFT

Prosjekteringen av selve Realfagbygget vil neppe komme i gang før ved årsskiftet 1995/96. Det betyr at byggingen trolig kan starte i slutten av l996. For å greie dette trenges det endelig godkjenning av prosjektet i årets statsbudsjett som legges frem i oktober.
- Man må ha i minne at Realfagsbygget vil koste over én milliard kroner, sier prosjektleder Tore Syversen.
- Det er et stort prosjekt og oppføringen av hovedbygget vil skje i ett byggetrinn. Når man setter i gang, binder man opp universitetets investeringsbudsjett for mange år framover. Finansieringen av dette bygget kommer ikke som en ekstrabevilgning på toppen av de ordinære bevilgningene. Dette er grunnen til at Stortinget vil ha klare forsikringer før man går i gang. Men fremdriften i prosjektet er ikke truet. Vi har midler til å drive frem prosjekteringen inneværende år, og etter planen skal hele pakken stå ferdig i juli 1998.

Forverret parkeringssituasjon

Realfagsbygg-planene omfatter ikke at det skal bli flere - men færre - parkeringsplasser ved NTH. Tomten er maksimalt utnyttet og gir ikke rom for parkeringsplasser. Tvertimot vil nybygget utradere parkeringsplass 18 bak kjemiblokkene.

- Vi kan vel trygt si at det nye bygget ikke vil gjøre det lettere å finne parkeringsplass ved NTH, sier driftsdirektør Jens Nordback.
- Totalt sett blir det færre parkeringsplasser å rutte med, og folk må nok venne seg til å gå litt lengre. Dette gjelder både de som i dag parkerer på P18 og de som vil komme til å jobbe i Realfagsbygget.
Den eneste muligheten de fleste nyansatte i Realfagsbygget vil ha til parkering, er å benytte parkeringsplassene på andre siden av hovedveien ned mot Lerkendal. Nordback mener det ikke vil bli mer enn ti minutters gange om folk f.eks setter bilene igjen på parkeringsplassen ved Nardo,- en relativt stor plass som sogner til Petroleumsteknologisk senter.
- Det vil helt klart bli større etterspørsel etter p-plasser, mener Nordback, -og det er normalt bare ansatte som kommer i betraktning, ikke studenter.
Hva med parkeringskjeller i nybygget?
- Noe slikt er ikke inkludert i planene. Det ryktes at det skal bli fem - seks plasser i kjelleren, men dette er jo mer som en vits. Jeg hadde gjerne sett at studentene hadde kunnet få kjøre syklene inn i en kjeller, sier Nordback som frykter at syklistene vil komme til å benytte samme adkomst som er avsatt til varemottak for bygget.
- Jeg ser det som svært sannsynlig at studentene vil sette fra seg syklene nord for Bygningsing.avdelingen siden det finnes så lite av arealer rundt bygget. Dermed vil de sperre for varetransport. Vi har blant annet en kantine som er avhengig av å få tilkjørt varer, sier Nordback som frykter kaos.

TRAFIKK

Det er ikke lett å spå hvordan trafikkbildet vil arte seg rundt nybygget i 1998, men fullt vil det bli når flere hundre studenter og ansatte skal til og fra jobb hver dag. Ifølge Nordback er det ca. 670 ansatte og 2500 studenter som skal ha arbeids- og lærested i Realfagsbygget. Av disse befinner cirka halvparten seg allerede på Gløshaugen. Med disse tallene i minne er Nordback betenkt over hva som vil skje ved adgangen på østsiden av bygget ved hovedinngangen.
- I utgangspunktet er det her svært trangt mot Materialteknisk institutt, og jeg ser ikke helt for meg hvordan man skal greie å løse behovet for en mer åpen adkomst. Dette gjelder ikke minst for busser. Et par drosjer burde det også ha vært plass for, og en fremtidig bussrute fra Dragvoll hver dag bør jo ha snumuligheter her, sier han.
Driftsavdelingen er nå i kontakt med landskapsarkitekt Bjarne Åsen som planlegger sykkelstier, gangveier mm. i tilknytning til nybygget. Målet er at de "myke sidene" skal ivaretaes ved NTH selv om trafikken klart vil øke.

ÅD

Updated 22.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no