Ingen ny superdatamaskin til Trondheim?

NTH/SINTEFs posisjon som norsk tungregnsesenter er truet. Kontrakten som SINTEF Industriell matematikk hadde med Norges forskningsråd om superdataprosjektet gikk ut ved årsskiftet. Dermed er også topp-ressursen i det norske tungregnesystemet i fare.

Trondheims posisjon som nasjonalt tungregnesenter ble behørig markert med stor festivitas og besøk av kronprins Harald da den første CRAY-maskinen ble installert i 1987.
Foto: Adresseavisen

I øyeblikket er det usikkert om Trondheim vil få en ny superdatamaskin. Det foregår nå en politisk drakamp med andre forskningsmiljøer som ønsker å overta som norsk tungregne-metropol. For tiden vurderer Forskningsrådet flere, alternative løsninger for fremtiden. Avdelingssjef Terje Olav Moen i Forskningsrådet opplyser til Gløs at følgende fire muligheter vurderes:

     
· 1) Installere en ny CRAY-maskin i Trondheim.
· 2) Fortsette med dagens maskin i Trondheim.
· 3) Gjøre de meteorologiske beregningene et annet sted i Norge eller
     utlandet, eller
· 4) Gå over til annen tilgjengelig teknologi.

Målet er at utredningen skal foreligge i begynnelsen av februar, som underlag for Forskningsrådets anbefaling til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) om videreføring av tungregneaktiviteten. Departementet vil trolig fatte en endelig beslutning i saken i løpet av mars. SINTEF Industriell matematikk har sammen med Tungregneutvalget og Meteorologisk institutt laget et forslag til videreføring av samarbeidet. Dette har blitt lagt frem for Forskningsrådet.

Den tre år gamle Cray-maskinen er moden for utskifting.

USANT?

Internavisa "Uniforum" ved Universitetet i Oslo meldte i begynnelsen av desember at Forskningsrådet hadde sagt nei til å oppgradere tungregneanlegget i Trondheim. I stedet skulle anlegget i Oslo oppgraderes til en kapasitet som er tre ganger større enn det man nå har i Trondheim. IT-direktør ved Universitetet i Oslo, Arne Laukholm, har beklaget at artikkelen ble publisert, men har ikke dementert innholdet. Ifølge Laukholm ble opplysningene i "Uniforum" hentet fra en personlig e-mail. Deler av meldingen på e-mail skal ha blitt sendt til UiO's informasjonsavdeling, som underlag til en framtidig artikkel. Herfra har den vandret til "Uniforum".

I Trondheims-miljøet stiller man seg undrende til det som har skjedd. Avdelingsleder Steinar H.Kvitsand ved SINTEF Industriell matematikk finner konklusjonen i Uniforums artikkel litt merkelig ut fra sin kjennskap til behandlingen av tungregnesaken i Forskningsrådet så langt. Uttalelsene i artikkelen kan imidlertid tolkes slik at Universitetet i Oslo ønsker å gå ut av det nasjonale CRAY-samarbeidet.

TRONDHEIMSMILJØ samlet

IT-sjef Stig Ole Johnsen ved UNIT understreker at det er svært viktig å beholde tungregnesenteret i Trondheim. IT-avdelingen har planer om å bygge ut det lokale superdatanettet ved Universitetet. Flere nye anvendelser av tungregne-ressursene er også på trappene, blant annet innenfor vitenskapelig visualisering, "VR" (Virtual Reality), og samarbeid mellom enhetene ved UNIT.

- Kollegiet har fattet et vedtak om at Trondheim skal være et nasjonalt kraftsenter for IT-teknologi. På bakgrunn av dette vil vi i vår nye strategiplan trolig sette oss som mål at Trondheim skal bli et IT-teknologisk knutepunkt i Norgesnettet, og at det nasjonale tungregnesenteret bør ligge i Trondheim.

Hva skjer om Forskningsrådet sier nei til videreføring av tungregnesenteret?

- Det kan ikke skje. Et slikt vedtak vil ramme 200 - 300 ansatte og studenter ved de norske universitetene. Hvis de mister sin tungregneressurs vil de bli satt ut av spill i ett - tre år. Så lang tid vil det ta å lære seg å bruke og tilpasse prosjektene til f.eks en parallell-maskin, i stedet for en vektormaskin, sier Johnsen.

Både IT-sjefen og avdelingsleder Kvitsand peker på at et negativt vedtak også kan få store konsekvenser for den nasjonale værtjenesten. Meteorologisk institutt vil trenge minst ett år på å omstille seg til bruk av en annen datateknologi, når den er moden.

Trondheimsmiljøet står samlet i synet på tungregnesaken. Etter den siste tids utvikling har saken blant annet vært diskutert mellom topplederne ved Universitetet, NTH og SINTEF.

NASJONALT FLAGGSKI

Tungregning har siden anskaffelse av den første CRAY-maskinen i l987, vært både et nasjonalt og et lokalt flaggskip for NTH/SINTEF-miljøet. I l992 ble tungregneanlegget oppgradert med en ny maskin (CRAY Y-MP/464), noe som førte til en tredobling av regnekapasiteten. Oppgraderingen var et resultat av at prosjektet "Superdatamaskin til norsk forskning" ble videreført gjennom et samarbeid mellom forskningsrådene, NTH og SINTEF. Tungregneutvalget har siden den gang disponert 75 prosent av kapasiteten på anlegget. Meteorologisk Institutt gjør alle sine operasjonelle kjøringer på CRAY-anlegget og er den klart største brukeren (Brukte vel 34 prosent av regnetiden i de tre første kvartalene i fjor). UNIT (I praksis vil det si nesten bare NTH) brukte 15 prosent av regnetiden og SINTEF 6,9 prosent. UiO er den største brukeren av de andre universitetene (12,4 prosent av regnetiden), deretter følger UiTø (11,6 prosent) og UiB (7,2 prosent). Statistikken viser at brukere utenfor Trondheim opptar mer enn tre firedeler av regnetiden på CRAY. Til sammenligning blir tungregnemaskinene i Oslo og Bergen nesten bare benyttet av lokale brukere.

ULIK SATSING

Det utføres tungregning både i Trondheim, Oslo og Bergen, men det er valgt ulike typer teknologi i de tre miljøene. I Oslo har man basert seg på kraftige arbeidsstasjoner som er koblet i nettverk. I Bergen er det installert en parallelldatamaskin av typen Intel Paragon. En tilsvarende maskin finnes også i Trondheim. Men parallell-teknologien er ennå så fersk at maskinene hittil stort sett bare har vært brukt av forskere - som studerer paralellteknologi.

Det ubestridte senteret for praktisk tungregning i Norge har derfor så langt vært CRAY-maskinen ved NTH/SINTEF. Ledelsen ved SINTEF og NTH mener at det i øyeblikket ikke finnes noe fullgodt alternativ til superdata-teknologien. De mener at hensynet til brukerne tilsier at man bør anskaffe en ny Cray-modell. Etter at kontrakten med Forskningsrådet utløp er det nå faktisk bare godviljen fra Cray-konsernet som holder superdatamaskinen i Trondheim i live.

ÅD/JEK

Updated 06.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no