Kunstakademiet trolig til NTH

Stortinget har talt: Trøndelag Musikkonservatorium og Kunstakademiet i Trondheim skal integreres i UNIT innen 1. august i år. Det vil nå bli satt ned et utvalg som skal se på den praktiske gjennomføringen. Både Kunstakademiet, Høgskolestyret i Sør-Trøndelag og UNIT skal være representert i utvalget.

Rektor Jon Arne Mogstad bøyer seg for at Kunstakademiet skal legges inn under Unit, men flytte fra sine trivelige lokaler på Nedre Elvehavn og opp til Gløshaugen vil hverken han eller studentene høre snakk om.
Foto: Synnøve Ressem
Dette ble bestemt i et møte med KUF andre uka i januar, hvor blant andre rektor Karsten Jakobsen var tilstede. På møtet foreslo Jakobsen at arbeidet bør konsentrere seg om å få avklart de praktiske detaljene innen den fastsatte fristen, som altså er 1. august i år, men at den økonomiske samkjøringa bør vente til 1. januar 1996.

FORM OG FARGE

Under høringsrunden har det kommet fram flere forslag og modeller for organisasjonstilknytning. Det som kanskje er mest nærliggende er at Konservatoriet blir lagt inn under Historisk-filosofisk fakultet ved AVH, og at Kunstakademiet blir tilknyttet Fakultet for arkitektur og Institutt for form og farge ved NTH. Kunstakademiet er sterkt uenig i dette og går inn for at Kunstakademiet og Musikkonservatoriet slåes sammen under UNIT, helst som et Fakultet for billedkunst og musikk.
Fakultetsdirektør Gunnar Parelius ved Fakultet for arkitektur er optimistisk til at det skal lykkes å finne en god løsning. Han er enig i at Institutt for form og farge ligger nærmest i tilhørighet, men understreker at det er store forskjeller på de to lærestedene både hva angår type undervisning og det pedagogiske miljø. De kan godt dra veksler på de samme lærekreftene i enkelte fag, slik de allerede gjør, men undervisninga blir forskjellig. En arkitekt har en annen tilnærmingsmåte til et fag som for eksempel tegning, enn en som utdanner seg til bildende kunstner. Derfor understreker Parelius nødvendigheten av at begge lærestedene får mulighet til å bestå som egne miljøer.
Økonomi og finansiering kan også bli vanskelige brikker i puslespillet som skal legges. En kunststudent koster mange ganger mer enn en gjennomsnitts universitetsstudent. I motsetning til Universitetet, der studentopptak i all hovedsak skjer etter poeng, tar Kunstakademiet opp sine studenter på grunnlag av opptaksprøver. Arkitekt tar opp 2/5-deler av studentene etter opptaksprøve, men stiller i tillegg minimumskrav til kunnskaper i matematikk og fysikk. Forskjellen i opptakskriterier representerer nok et brudd med den polytekniske undervisningsverden og administrasjon, der man tilstreber så stor likhet som mulig.

REDD FOR Å BLI SLUKT

Ved Kunstakademiet er er det sterk motstand mot ideer om å flytte skolen til Gløshaugen.
- Det er avgjørende at vi får fortsette å bestemme innholdet av studiet sjøl, sier rektor Jon Arne Mogstad. Han frykter også for mye innblanding i økonomistyringen.
- Ellers ser jeg mye positivt i et nærmere samarbeid med universitetet, fortsetter Mogstad.
- Jeg tror vi har mye å tilføre UNIT, og omvendt. Vi har en kreativ studentmasse, og i undervisninga legger vi hovedvekten på intermedia. Det vil si at vi bruker forskjellige medier og teknologi, som for eksempel avansert datateknologi og video. Flere av studentene våre har universitetsbakgrunn, de fleste innen kunsthistorie og arkitektur. Det er vanlig at arkitektstudenter hospiterer hos oss et år. Hospitantene må gjennom den samme opptaksprøven som de vanlige studentene.
Prorektor Jeremy Welsh legger til at det er utenkelig at Kunstakademiet skal endre opptaksprosessen for å tilpasse seg den vitenskapelige undervisningsverdenen.
- Under hvilken som helst ny struktur er Kunstakademiet i Trondheim fremdeles et Kunstakademi, og vi vil i likhet med akademiene i Oslo og Bergen fortsatt ha vårt nåværende undervisnings,- evaluering og opptaksprøvesystem, presiserer han.
- Kunstakademiet og Konservatoriet som et fakultet eller institutt bør få størst mulig autonomi i disponering av budsjettmidler, fortsetter han, og advarer mot reduseringer i forhold til det som er i dag.
- Kunstutdanning for musikere og billedkunstnere er noe helt annet enn vitenskapelig undervisning, og det ville være en katastrofe dersom kunsthøgskolene blir tvunget inn i den vitenskapelige modellen, framholder Welsh. Han understreker at Kunstakademiet fortsatt er åpen for samarbeid med Fakultet for Arkitektur og Institutt for Form og Farge.
- Men samarbeidsprosessen vil bli mer fruktbar mellom to uavhengige medspillere i universitetets struktur, sier han.

SR

Updated 06.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no