Foreløpig stopp for unik foto-base på Internet

I over tre år har Institutt for datateknikk og telematikk deltatt i et samarbeidsprosjekt om å bygge opp en fotodatabase av den unike bildesamlingen etter fotografen Anders B.Wilse (BAUTA). Juridiske problemer har ført til at den elektroniske basen foreløpig er trukket tilbake fra Internet.

To historiske Wilse-bilder velvillig utlånt fra Norsk Folkemuseum. Til venstre "Den syge paa vei til Hospitalet" tatt i 1910. Til høyre et bilde fra Bossekop market i Alta, 1928.
Den tekniske delen av oppgaven er løst. Databasen er lagt inn på Internet og har blant annet vært tilgjengelig via WWW-sida til Nasjonalbiblioteket i Rana. Men underveis har det dukket opp flere uklarheter om elektronisk lagring og bruk av bilder. Problemene som må avklares gjelder lover og regler angående personvern og bildebruk i forhold til fotoloven. Eier av Wilse-samlingen, Norsk Folkemuseum, har valgt å stoppe tilgangen til databasen mens disse spørsmålene blir avklart.

STRENG FOTOLOV

Trond Bjorli, leder av dokumentasjonsseksjonen ved Norsk Folkemuseum, forteller at de største uklarhetene dreier seg om portrettsamlingen. Fotoloven setter strenge grenser for behandling av portretter. Den gylne regelen er at eieren har suveren råderett over sin eget kontrafei, og dette vanskeliggjør lagring av portretter i automatiske arkiver. Folkemuseet arbeider nå for å utrede saken i samarbeid med Universitetet i Oslo.
- Hvis vi må utelate portrettene vil vi redusere store deler av fotoarven i både dette og det forrige århundre, sier Bjorli.
- Jeg både håper og tror vi skal finne en løsning. Jeg kan vanskelig se at portrettbildene vi her snakker om kan oppleves som krenkende av noen. Både fotograf og objekt har vært opptatt av at framstillingen skulle bli så god som mulig. Da synes jeg problemene er større med en del av dokumentasjonsbildene. Blant annet har vi endel dokumentasjonsbilder fra sykehus, som pasienter og deres pårørende kan finne krenkende. Et annet eksempel er bilder fra krigen, som viser nordmenn og tyskere sammen i kompromitterende situasjoner.

HISTORISKE BILDE-DOKUMENT

BAUTA er et eksempel på problemer som kan oppstå ved opprettelse av elektroniske databaser. Andre konfliktområder kan være spørsmål om opphavsrettigheter og åndsverklov, kopiering, drift og inntektsfordeling. Erfaringen med BAUTA viser at vi kanskje bør få et nytt sett av lover og regler før vi kan ta ibruk teknologien for alvor.
Fotosamlingen av Anders Beer Wilse utgjør en av de mest betydningsfulle delene av vår nasjonale fotoarv og teller 110.000 negativer og 30.000 originalkopier, tatt i tidsrommet 1900 - 1945. Samlingen inneholder også omlag 3.500 negativer av Aksel Lindahl, tatt i 1880-årene. Wilse reiste mye og var blant annet en av pionerene i Norsk Turistforening. Sannsynligvis har han besøkt hver eneste kommune i landet, og han brukte fotoapparatet flittig der han for. I samlingen finnes landskapsbilder og prospekter fra by og land, dokumentasjonsbilder fra arbeidsliv og friluftsliv, samt en mengde portretter. Det er ingen underdrivelse å si at fotosamlingen er en visuell framstilling av norgeshistorien i denne perioden.

25.000 NEGATIVER

Foreløpig teller BAUTA omlag 25.000 negativer samt referanseopplysninger til 55.000 bilder. Bjorli roser samarbeidet med Institutt for datateknikk og telematikk som har hatt ansvaret for den tekniske gjennomføringen. Bjorli håper at samarbeidet kan fortsette i et nytt prosjekt for elektronisk lagring av film.

Av Synnøve Ressem

Updated 06.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no