- Forskningssamarbeidet er blitt vanskeligere

Norges EU-nei er blitt en kraftig hemsko for norsk deltagelse i europeisk utviklings- og forskningssamarbeid. Det erfarer seksjonsleder og professor II Svein Willy Danielsen ved SINTEFs Avdeling for konstruksjoner og betong.

Seksjonsleder Svein Willy Danielsen har merket negative følger av EU-avstemningen.
Foto: Jens Søraa
- Det hjelper ikke at Norge faktisk er sikret fullt medlemsskap i EUs 4. rammeprogram gjennom EØS-avtalen, sier Danielsen.
- Dette er nemlig lite kjent blant våre potensielle samarbeidspartnere innenfor EU. De har merket seg at Norge har avslått å være en del av fellesskapet. Dette blir oppfattet som et meget sterkt og negativt signal. Inntrykket som har brent seg fast er at vi gjerne vil være med å spise kaka, men nekter å delta i bakinga.
For å beskrive forskjellen ved å være inne og utenfor nevner Danielsen deres SINTEFs finske kollega, VTT, som eksempel.
- Etter at Finland ble EU-medlem har det strømmet på med invitasjoner til å delta i små og store forskningsprosjekter. På få uker kom det inn et 60-talls invitasjoner. Vi ser en klar tendens i at EU prioriterer å få trukket med de nye medlemslandene, Sverige, Finland og Østerrike mest mulig. I dag betyr dette mer for dem enn å pleie kontakten med Norge. Vi kan ikke regne med å få noe gratis. Norge må søke spesielt om samarbeid fra prosjekt til prosjekt. Dette betyr at vi har en betydelig profileringsjobb foran oss. Vi må stå på som aldri før og forsøke å gjenoppbygge tilliten gjennom personlige kontakter, med hver enkelt bedrift og forskningsinstitusjon, i hvert enkelt land. Som medlem av det gode selskap får de nye medlemslandene disse kontaktene automatisk. Dette er en av konsekvensene ved å si nei takk til å være med på dugnadsarbeidet om å bygge det nye Europa, sukker Danielsen.
Danielsen presiserer at erfaringene hans begrenser seg til Avdeling for konstruksjoner og betong, som arbeider tungt for å opprettholde og styrke kontakten med samarbeidspartnere innenfor EU. En av strategiene er å dyrke samarbeidspartnere i Sverige og Finland og bruke disse som springbrett til EU-systemet.
- Jeg tror imidlertid at de fleste SINTEF-avdelingene møter mye av de samme problemene, sier han.
- Vi kan bare føle oss trygge der hvor vi kan tilby unik kompetanse. Det kan vi i dag, innenfor en del områder. Spørsmålet er bare hvor lenge det varer. EU satser enormt på teknologisk spredning, utvikling, innovasjon og samfunnsutvikling de kommende årene. I femårsperioden 1994 - 1998 er det bevilget 12,3 milliarder ECU, over 96 milliarder norske kroner til slik utvikling gjennom EUs 4. rammeprogram.

SR

Updated 06.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no