Tema: En folkeavstemning til besvær?

- EU-samarbeid nesten som før

EØS-avtalen vil sikre Norges deltagelse i EUs forsknings- og utdanningsprogrammer de nærmeste årene. Men vi må stadig være aktive og "selge oss". Ute i Europa er det mange som tolker den norske folkeavstemningen som om vi har sagt nei til alt samarbeid, fremhever førstekonsulent Stewart Clark ved Internasjonal avdeling.

Marta Flateland, ansvarlig for WITEC Norway og Stewart Clark fra Internasjonal avdeling på NTH konstaterer at EU-samarbeidet går omtrent som før.
Foto: Synnøve Ressem
I dagene før EU-avstemningen rådet det stor usikkerhet om hva som ville skje med Norges tilknytning til EUs forsknings- og utdanningsprogrammer i tilfelle et nei-flertall. Frykten for at Norge skulle bli stilt utenfor var stor, og fikk blant annet Stewart Clark til å gå ut offentlig med sin bekymring.

FORTSATT I GODT SELSKAP

"Hvis Norge må reforhandle EØS-avtalen står vi i fare for å forsinke eller blokkere alle de EU-utdanningsprogrammene som har gjort det mulig for tusenvis av norske studenter til å studere eller få praksis og erfaring i andre land", sa han til "Ingeniør-nytt". I dag viser det seg at vi fortsatt er velkommen i det gode selskap og at samarbeidet vil gå omtrent som før.
Clark innrømmer at han ble fanget inn av den store depresjonen etterhvert som avstemningsresultatene rullet over TV-skjermen 28. november. Men skydekket lettet i løpet av få dager. Etter hektisk telefonering, møte- og reisevirksomhet, mange av dem sammen med andre representanter fra forsknings-, undervisnings-miljøer og myndighetene, ble den nye situasjonen avklart:

NYTTIGE EU-PROGRAM

Stewart Clark har ansvaret for NTHs tilknytning til utdanningsprogrammene ERASMUS og COMETT. Han mener at norske studenter og ingeniører har hatt meget stort utbytte av samarbeidet.
- Norske sivilingeniører trenger både språktrening og trening i å jobbe under andre kulturer for å kunne hevde seg i internasjonal konkurranse, sier han. Han peker på at stadig mer av teknologisk forskning og utvikling, utdanning av kvalifisert arbeidskraft og samarbeid skjer på tvers av landegrensene.
Siden vi ble med i 1990 har den norske stats bidrag til COMETT vært 29 millioner kroner. Tilbake fra Brussel har vi fått 34 millioner, og en vesentlig del av beløpet er brukt i de miljøene ved NTH som har jobbet med COMETT. Dette programmet har dermed finansiert praksisutveksling fra og til Norge og ca. 15 etterutdanningskurs. Kursene er attraktive for næringslivs- og universitetsfolk fra hele Europa.

SR

Updated 06.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no