Ektepar tok doktorgrad

Ektepar som tar hver sin doktorgrad på samme tid er ikke hverdagskost ved NTH. Det gjorde sivilingeniørene Glenn Tomas Gislefoss (31) og Jorun Skofteland Gislefoss (29) sist høst. 2. januar tiltrådte de i hver sin lederstilling i samme firma, Nycomed Imaging i Lindesnes.

Ekteparet Jorun og Glenn Tomas Gislefoss tok Dr. ing. graden samtidig og begynte i hver sine lederjobber ved Nycomed Imaging i Lindesnes etter nyttår.
Foto: Rune Stangeland, Lindesnes Avis

Av Synnøve Ressem

Glenn Tomas sin avhandling har tittelen "Hybrid regnemaskin for mønstergjenkjenning i sann tids datasyn" og ble utført ved Institutt for teknisk kybernetikk. Jorun var tilknyttet Institutt for fysikk og gjennomførte en tverrfaglig studie av CO2- opptak i sjøvann.

FELLES MÅL

Det lykkelige fellesskapet startet på gymnaset i Mandal i starten på 80-tallet. En førsteklassing og en russ falt for hverandre, og et par år senere gikk de like godt hen og giftet seg. De kom til Trondheim i 1985 og begynte ved NTH samtidig, Jorun i første klasse på fysikk, Glenn Tomas i tredje klasse ved teknisk kybernetikk. Begge hadde et mål om å ta doktorgrad, og med felles slit og anstrengelser, forsinkelser i forbindelse med svangerskap og fødsel av en nå fire år gammel datter, nådde de målet med to måneders mellomrom. Glenn Tomas var førstemann ute og disputerte 4. oktober i fjor. Joruns store dag var 2. desember. Lille julaften gikk flyttelasset tilbake til hjemtraktene. 10 års knallhard innsats ble umiddelbart belønnet: Begge fikk hver sin utfordrende stilling ved Nycomed Imaging, Lindesnes, som de tok fatt på 2. januar.

TØFT LØP

Vakrere kan knapt et eventyr fra virkeligheten bli, og begge er fullstendig klar over at de framfor alt har hatt flaksen på sin side. Men kjærligheten har også stått på deres side, og gjort det mulig å overleve den intense arbeidsperioden som går foran en doktordisputas.

- Det har vært knalltøft, og i lange perioder trodde jeg det aldri skulle gå bra, innrømmer Jorun. Den praktiske delen av arbeidet foregikk på tokt i nordiske hav mellom Norge og Grønland. Hun stakk ut på det første toktet med et tre måneder gammelt barn i magen.

- Gjett om jeg var kvalm, sier hun, og kan koste på seg en latter når hun snakker om det i dag. Men da hun sto midt oppe i det var det slett ikke grunnlag for så mye latter. Det var mye som sto på spill! Da det andre toktet sto for tur var barnet ett og et halvt år gammelt og ble tatt hånd om av en travel pappa og snille slektninger.

SAMARBEID

- Det tøffe løpet med krevende utdanning, stort arbeidspress og barnestell må ha gjort dere til eksperter på samarbeid og arbeidsdeling?

Glenn Tomas synes de har klart seg forbausende bra.

- Det at vi har jobbet fram doktoravhandlinger samtidig har selvfølgelig stilt oss overfor helt spesielle utfordringer, sier han.

- Det ble litt annerledes enn om vi skulle ha gått til hver vår ni-til-fire-jobber og hatt resten av dagen til fri disposisjon. Styrken var at vi hadde full forståelse for hverandres arbeidssituasjon hele veien. At vi jobbet innenfor forskjellige fagområder var også en stor fordel. Vi gikk ut av huset og til hvert vårt og koblet av fra hverandre under arbeidsdagen. Jeg tror det ville ha vært mye vanskeligere, nærmest uutholdelig, hvis vi skulle ha gått og vasset oppi hverandre, med de samme tingene og i de samme lokalene.

I hovedsak er Jorun også fornøyd med samarbeidet som har vært, men legger ikke skjul på at hun måtte strekke seg vel langt mange ganger. I perioder synes hun at hun måtte trekke vel mye av lasset. Spesielt da Glenn Tomas var inne i den avsluttende og mest jobbintensive perioden som krevde faglig innsats 24 timer i døgnet.

- Til gjengjeld ble jeg båret på hendene da han var ferdig, forteller hun.

n det sto bare på i to måneder, så jeg synes nok at jeg har mye å ta igjen!

LIG TID TIL FAMILIEN

ene skulle ligge vel til rette for det, for begge er enige om at nå står pleie av familielivet øverst på dagsordenen. I tillegg til helhjertet innsats i nye og utfordrende jobber, selvfølgelig. De trives med omgivelser og naboskap, har flyttet inn i et koselig hus som har tilhørt familien, og fireåringen har fått barnehageplass. Jorun røper at flere barn står høyt på ønskelista, og legger til at de håper å slippe å vente så veldig lenge.