Fløyelsrevolusjon ved fristilte Chalmers

Reportasje: Jan Erik Kaarø og Jens Søraa (Foto)

Det mest spennende eksperimentet innen høyere utdanning i Norden foregår akkurat nå i Göteborg. Sveriges nest største tekniske høgskole, Chalmers tekniska högskola (CTH), ble fra 1.juli i fjor omgjort til en frittstående stiftelse som i utgangspunktet skal drives etter samme prinsipper som et aksjeselskap.

Rektor Anders Sjöberg har ledet omleggingen av Chalmers til stiftelse. Her peker han ut ny kurs for tre av sine norske studenter. Det er fra venstre Sonja Lund (fra Larvik), Martin Myrvold og Kjell Lyngstad (begge fra Kolbotn).
Rektor Anders Sjöberg er raskt ute med å presisere at "nye Chalmers" ikke styres etter rent bedriftsøkonomiske prinsipper. CTH er fortsatt en del av det svenske, akademiske systemet og kommer fortsatt til å holde sin akademiske fane høyt.
- I motsetning til en vanlig bedrift er vårt mål ikke å generere økonomisk overskudd. Men rent formelt er vi pliktig til å følge bestemmelsene i aksjebolagsloven.
I praksis betyr det at CTH ikke måler sitt overskudd i kroner, men i antall uteksaminerte kandidater og utførte forskningsprosjekter. Sjöberg snakker også mye og gjerne om kvalitet som mål på hvor vellykket virksomheten er. Omleggingen til stiftelse har også ført til at CTH har fått inn noen flere eksterne representanter i sine besluttende organer, men industrien hadde også tidligere innpass ved Chalmers.

SOSSERNA IKKE BEGEISTRET

Fløyelsrevolusjonen ved Chalmers har skjedd med myndighetenes velsignelse. Det vil i dette tilfellet si den gamle Moderaterna-regjeringen og daværende undervisningsminister Per Unckel. I dagens sosialdemokratisk styrte Sverige ville eksperimentet ikke vært mulig å realisere. Men bordet fanger.
- Rent ideologisk har vi nok ingen høy stjerne i den nye regjeringen, men jeg vet at vi også har en del venner blant sosialdemokraterna. Uansett er omstillingen ved høgskolen nå kommet for langt til at utviklingen kan reverseres, tror rektor Sjöberg (59). Mannen som har staket ut kursen for det nye, privatiserte Chalmers har vært rektor i snart seks år. Opprinnelig er han professor i Hydraulic Engineering og han er både utdannet og har vært ansatt ved Chalmers det meste av sitt voksne liv.
Fristillings-prosessen startet våren 1993 da den svenske regjeringen foreslo at enten Chalmers eller Kungliga tekniska högskolan (KTH) i Stockholm, samt Högskolan i Jönkjöping, skulle privatiseres. Agnet var økt frihet og en kapitalbase fra löntagarfonderna. Tilbudet ble godt mottatt både hos CTH og KTH. 16.september 1993 pekte regjeringen så ut seierherren i konkurransen mellom de to store, svenske utdanningsinstitusjonene for teknologer. Valget falt på Chalmers fordi politikerne mente at denne høgskolen hadde de beste forutsetningene for å utnytte stiftelses-fordelene. Trolig veide også distriktspolitiske hensyn tungt. Deretter fulgte et hektisk år for Chalmers-ledelsen hvor alle økonomiske, praktiske og juridiske sider ved omleggingen måtte falle på plass. Siden ingen andre i Norden hadde gått veien før, var det mye nytt og ukjent terreng som måtte undersøkes. En rollemodell har man nok likevel hatt i prestisjetunge og privatiserte Massachusetts Institute of Technology.

RAMMEAVTALE MED STATEN

Stiftelsen Chalmers tekniska högskola ble formelt opprettet 1.juli i fjor. Som grunnmur for omleggingen ligger en 15-årig rammeavtale om driften som er inngått med staten. Her får høgskolen visse økonomiske garantier frem til år 2000. Avtalen sikrer også "konkurransenøytralitet" mellom de institusjonene som driver teknologisk utdanning i Sverige uansett hvordan de er organisert. Det ble også avtalefestet at alle ansatte i "gamle Chalmers" skulle få jobb i den nye stiftelsen. Høgskolen har også forpliktet seg til å gi allmenheten innsyn i sin virksomhet på samme nivå som offentlige virksomheter må gjøre.
Chalmers-studentene støttet omleggingen til stiftelse. Blant de ansatte var stemningen mer lunken. Ingen har lenger garanti for å få beholde sine jobber på livstid. En del professorer ville i starten heller ikke akseptere vilkårene i tilbudene som de fikk fra stiftelsen.
- Fristillingen har gitt oss større frihet innen blant annet personalpolitikken. Vi har mulighet til å differensiere lønninger etter innsats i større grad enn før og vi kan gå ut og hodejakte gode forskere eller professorer. Dette vil vi etterhvert gjøre i tilfeller der vi finner det formålstjenlig. Men dette kommer til å være unntakstilfeller, sier Sjöberg. Et halvt år etter omleggingen til stiftelse merker imidlertid studenter og ansatte i sin hverdag fortsatt lite til omveltningen. Foreløpig har endringene først og fremst dreid seg om overordnet organisering av driften. Nå legges den interne organisasjonen under lupen. Ledelsen ønsker å skape mer handlekraftige miljøer. Resultatet blir trolig en slankere organisasjon med 25 - 30 institutter, i stedet for dagens 80.

MILLIARD-FOND

Ved overgangen til stiftelse fikk Chalmers overført 1,58 milliarder kroner fra löntakarfonderna. Kapitalen er plassert i børsnoterte aksjer som bestyres av tre svenske meglerfirma. Høgskolen må søke hovedstiftelsen om å få utnytte avkastningen til spesielle investeringer som det er behov for. Staten er fortsatt CTHs største inntektskilde, 95 prosent av inntektene kommer fra departement og forskningsråd. Det privatiserte Chalmers får ikke kreve skolepenger fra sine studenter. I sitt siste år som offentlig drevet høgskole hadde Chalmers en omsetning på knapt 1,3 milliarder SEK.
Høgskolen har planer om å kjøpe alle sine bygninger ved hjelp av et langsiktig lån fra staten. En av de første beslutningene ledelsen i stiftelsen gjorde, var å kjøpe selskapet SSPA Maritime Consulting. Dette er Göteborgs svar på MARINTEK, med beliggenhet på Chalmers' campus.
Det høyeste besluttende organet ved den svenske høgskolen er nå stiftelsens styre. Leder her er en landshövding og nestleder en tidligere Volvo-direktør. I det sentrale styret for aksjeselskapet Chalmers som er ansvarlig for den daglige driften, har syv av femten medlemmer tilhørighet utenfor institusjonen. Styreleder er ABB-direktør Bert-Olof Svanholm. To representanter fra kommunestyret i Göteborg har også fått plass. I ulike sentrale og lokale organ ned til fakultetsnivå finnes det nærmere 40 eksterne representanter. Dette innebærer en liten økning i forhold til situasjonen før omleggingen. I motsetning til tidligere har imidlertid de eksterne representantene nå overtatt som ledere i mange av disse styrene.

SNART VERDENSMESTRE?

"Chalmers skal høyne kvaliteten og bli verdens beste tekniske høgskole", uttalte Svanholm til "Ny teknik" like etter at han var blitt utpekt som styreformann. Med andre ord legges lista høyt, selv om rektor Sjöberg formulerer seg litt mer nøkternt:
- Vi skal bli en av de fem beste i Europa. Innen noen forskningsområder, som mikroelektronikk og automatikk, skal vi ligge helt i toppen, sier han.
Rektor er ikke redd for at de mange eksterne styre-representantene betyr at Chalmers nå selger seg med hud og hår til industrien.
- Vi vil gjerne styrke vår kontakt med industrien enda mer og ønsker oss flere kommersielle forskningsoppdrag. På den måten lærer industrien oss bedre å kjenne og vi dem. Innen forskningen har vi et klart behov for en sterkere målstyring av aktiviteten. Målene kan være både kvalitative og kvantitative, men kvalitet skal alltid settes i høysetet, poengterer Sjöberg.
Og for dem som lurer på om "teknologfabrikken" har kastet alle gamle idealer om fri og uavhengig grunnforskning på historiens skraphaug, sier Sjöberg at Chalmers kommer til å holde den akademiske fanen høyt og legge stor vekt på grunnforskning. Blant annet skal Chalmers fortsatt ha et nært samarbeid med Universitetet i Göteborg.
- Tolv institutt drives i fellesskap av oss og universitetet. Samarbeidet fungerer aldeles utmerket, men jeg synes ikke det er formålstjenlig å slå sammen institusjonene, understreker rektor Sjöberg.

Kort om Chalmers tekniska högskola


· 6000 studenter.
· 2000 heltids ansatte.
· Vel 1200 av disse er vitenskapelig personale.

I 1993/94 utdannet Chalmers:
· 627 civilingeniører og arkitekter
· 84 Doktorander
· 108 licentiater (2-årig utdannelse etter siv.ing)

Civilingeniør og arkitekt-utdanningen varer i fire og et halvt
år. Gjennomføringsgraden er 70 prosent.

Högskolan er inndelt i ni seksjoner (tilsv. våre fakultet) og 80 institutioner og avdelingar (tilsv. våre institutt). Til Chalmers hører også Ingenjörs- og Sjöbefälsskolan med 1600 studenter.

Updated 06.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no