Stadig nye anvendelser av den elektroniske motorveien
Arkitektstudenter fra tre kontinent skal samarbeide
Morgendagens arkitekter har store utfordringer i vente. Blant annet
vil samarbeid om store internasjonale prosjekter på tvers av
landegrensene bli mer og mer vanlig. Førsteamanuensis Houchang Fathi
ved Inst. for byggekunst tar konsekvensene av dette og planlegger nå
et samarbeidsprosjekt mellom arkitektstudenter i Norge, USA og Afrika.
Samarbeidet skal skje ved hjelp av moderne datateknologi og
informasjonsutveksling via Internet, og er allerede under utprøving
mellom arkitektstudenter fra NTH og en klasse ved University of
Minnesota i Minneapolis. Fra hver sin side av Atlanteren har
studentene gjennomført et felles designkurs på dataskjerm. De har
tegnet bygninger, laget skisser, skrevet spesifikasjoner og
håndtegnet illustrasjoner på skjermen og sendt arbeidene til hverandre
med E-mail over datanettet. Kommunikasjonen pågår
fortsatt. Instituttet på NTH kan når som helst søke opp kollegene i
Minneapolis på datanettet, og vice versa.
- Det var enklere enn jeg trodde, det er bare å fastslå at morgendagen
allerede er her, sier Houchang Fathi.
ET YRKE I FORANDRING
Nærkontakten med det amerikanske universitetet begynte med at
arkitektprofessor Lee Anderson ble tilsatt som professor II ved
Institutt for byggekunst på NTH. Kontakten ble ytterligere styrket da
Fathi tilbrakte et friår i Minneapolis i fjor. Anderson og Fathi hadde
mange og lange diskusjoner om utviklingen av
arkitektstudiet. Arkitektyrket er i forandring. Tidligere hadde
arkitekten hånd om hele byggeprosjektet fra begynnelse til slutt. Nå
er det vanlig at arbeidet deles i tre, der ansvaret fordeles på
forprosjekt, hovedprosjekt og gjennomføring. Dette krever andre
arbeidsmetoder enn de tradisjonelle.
Internasjonalt samarbeid på tvers av landegrensene blir også mer og
mer vanlig. Fathi har selv erfaring fra det, da han sammen med flere
Trondheimsfirmaer vant konkurransen om prosjekteringen av et
havbrukslaboratorium i Oman i begynnelsen av 80-årene. Arbeidet ble
ledet fra Trondheim, mens et firma i Delhi ble engasjert til å
bearbeide dokumenter og gjøre ferdig beskrivelsene. I tillegg var det
nødvendig å ha en samarbeidspartner i Oman som tok ansvaret for
byggeledelsen.
Den gang måtte kommunikasjonen foregå gjennom postsendinger og
fax. Fullt gjennomførbart, men tungvint sammenlignet med i dag, når
absolutt alle ledd i arbeidsoperasjonen kan gjøres på skjerm og sendes
over datanett verden over.
Førsteamanuensis Houchang Fathi ved Inst. for byggekunst planlegger et
samarbeidsprosjekt mellom arkitektstudenter ved NTH i USA og Afrika.
Foto: Synnøve Ressem
FLERKULTURELT SAMARBEID
Lee og Fathi diskuterte var opptatt av å finne nye
undervisningsmetoder for den nye generasjonen av arkitekter. Løsningen
ble studentsamarbeid over datanett. De satte igang et prøveprosjekt,
som ga svært lovende resultater. Neste skritt er å inkludere et land
fra den tredje verden, som mest sannsynlig vil bli afrikansk.
- Studentene skal få oppgaver som er mest mulig virkelighetstro,
forteller Fathi.
- Vi tenker oss at de skal få et felles forprosjekt. Når det er
ferdig, bytter de prosjekter og går igang med neste trinn, som er
hovedprosjektet. Så bytter de igjen og går over i siste fase.
Ved å jobbe på hverandres prosjekter får studentene en unik trening i
internasjonalt og flerkulturelt samarbeid, og gjennomføringen er både
enkel og lite kostnadskrevende. Det er bare å sette igang. Riktignok
møter vi en del praktiske problemer, som f. eks. tidsforskjeller, at
universitetene har forskjellig semesterinndelinger etc. Men så langt
ser vi ikke for oss større vanskeligheter enn at de skal være mulig å
løse. Neste ledd i planen vår er mer usikker. Vi regner med at
studentene blir godt kjente med hverandre gjennom datakommunikasjon,
men vi ser det som en stor fordel om de også kan få anledning til å
møte hverandre fysisk og bli personlig kjente. Da vil de kunne
opprette verdifulle nettverk som de får nytte av i framtidig
yrkesliv. En ypperlig anledning til å få istand et slikt møte er å
gjennomføre en felles sensur. Men dette vil bli dyrt, så vi må se på
finansieringsmulighetene og er forberedt på å måtte søke midler
eksternt.
Updated 06.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no