- Nye opptaksregler skaper misforståelser

- De nye opptaksreglene ved universitet og høgskoler gir et falskt bilde av alt for harde opptakskrav, mener studiedirektør Odd Lauritzen ved NTH.

Studiedirektør Odd Lauritzen ved NTH.
Mange elever i avgangsklassene på videregående skoler leser seg blinde på opptaksgrensene som NTH, universitetene og andre høyere utdanningsinstitusjoner offentliggjør. På gymnaset sitter frustrerte ungdommer og sammenligner egne karakterer med kravene i opptaksbrosjyrene. Tilsynelatende ligger lista for opptak på de mest attraktive linjene på et uoppnåelig høyt nivå. Dette til tross for at de reelle opptaksgrensene ved de fleste linjer ved f.eks NTH ikke har blitt høyere de siste årene. Ofte er selv ikke studieveilederne på de videregående skolene i stand til å oppklare misforståelsen, fordi de ikke kjenner det nye systemet godt nok, hevder Lauritzen.

ALLE FÅR TILLEGGSPOENG

I fjor endret NTH sitt opptaksreglement for å tilpasse det reglene ved universitetene. Alle søkere til høyere utdanning her i landet får nå en eller flere former for tilleggspoeng som legges sammen med skolepoengene. Deretter regnes det ut såkalte konkurransepoeng som danner grunnlag for selve opptaket. Problemet er at utdanningsinstitusjonene beregner tilleggspoeng på forskjellig vis. Ved NTH gis det f.eks tilleggspoeng til studenter som har ekstra gode karakterer i matematikk, fysikk og norsk fra videregående skole. Men denne regelen gjelder ikke ved resten av UNIT. Den nye beregningsmåten kan gi store utslag. Den gjennomsnittlige NTH-student hadde ved siste opptak 56,0 konkurransepoeng, mens han eller hun hadde 4,8 i gjennomsnittlig gymnaskarakter.
- Jeg er ganske sikker på at endel potensielle søkere til oss rett og slett skremmes bort fordi de mistolker opptaksgrensene. Hele universitetsverdenen må nå ta et krafttak for å spre mer informasjon om de nye opptaksreglene, mener studiedirektør Lauritzen.

MAKSIMALT 12 TILLEGGSPOENG

Ved NTH's studieadministrasjon er det nylig gjennomført en undersøkelse av hvilke utslag det nye systemet fikk i kullet som begynte sist høst. Kartleggingen ble utført av stipendiat Gang Bao.
Søkere til NTH kan maksimalt oppnå 12 tilleggspoeng. Foruten å premiere søkere med gode karakterer i realfag og norsk honorerer man også de som har gjennomført militærtjeneste, som kan vise til praksis, for opptaksprøven til arkitektstudiet og alle kvinnelige søkere (unntatt ved arkitekt og kjemi) får to ekstra jentepoeng. Etter harde diskusjoner innførte NTH i fjor også tilleggspoeng for søkere som har tatt universitetsfag.

TEKNISK DESIGN SCORER HØYEST

I gjennomsnitt hadde de nye studentene i fjor 5,42 tilleggspoeng. Høyest score hadde duksene på teknisk design med 9 tilleggspoeng i snitt. Færrest tilleggspoeng hadde de nye arkitektstudentene med et gjennomsnitt på 2,09. Designerne får spesielt god uttelling fordi de fleste hadde gode karakterer fra vgs. og fordi det er mange jenter i kullet.
Når det gjelder søkere med universitetsfag fra før, scorer studentene på øko./arbeidlivsv.skap klart høyest, mens bygningsingeniørene kommer dårligst ut.
Av naturlige grunner blir snittet for vernepliktspoeng relativt lavt på kjemi og arkitekt, ettersom dette er de to fakultetene med flest kvinnelige studenter. Vanskeligere er det å forklare at så få av de nye studentene på linje for datateknikk har avtjent verneplikt. Linjen er nemlig høgskolens mest guttedominerte.
Statistikken viser også at NTH's mest skoleflinke nye studenter går på fysikk/matematikk. I gjennomsnitt fikk de som ble tatt opp her 4,10 tilleggspoeng for sine femmere og seksere fra gymnaset. I motsatt ende av denne skalaen finner vi vordende arkitekter, berg- og bygningsingeniører.

SKEPTISK TIL SAMORDNET OPPTAK

Det nye opptaksreglementet ved NTH er bare en av byggesteinene i reisverket til "Samordnet opptak" for hele landet. I vår kommer hele høgskolesektoren med i denne ordningen. NTH slutter seg til våren 1996 og i 1997 skal hele utdanningssektoren bekjenne seg til dette systemet. Studiedirektør Odd Lauritzen er litt skeptisk til opplegget for Samordnet opptak slik det ser ut i dag.
- Vi frykter at ordningen vil føre til mere byråkrati og at opptaket vil ta lengre tid enn før. For oss kan en forhaling av prosessen bl.a. ramme ordningen med sommerkurs for nye studenter. Dessuten er jeg redd vi mister muligheten for å drive spesielle rekrutteringstiltak mot spesielle grupper av søkere som f.eks. jenter, sier Lauritzen.

JEK

Updated 06.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no